I dag tidlig var ikke minstemann noe særlig i slaget.. han startet morgenen vår med en puls på nesten 200 som vedvarte lenge å deretter et hosteanfall som ikke lignet noe! Han er fortsatt tett som bare det å jeg regner med at han har kjempe vondt i halsen sin nå.. det sitter enda helt sinnsykt masse slim i bringen hans som irriterer veslegutten å maten går fortsatt inn via sonde❤️
Etter et par timer på brystet mitt etter denne kula i sta gikk pulsen ned, men i dag er han ikke spesielt i god form. Vi belager oss på sykehuset opphold i hvertfall noen dager til for å se hvordan Link er❤️
Nå starter Link og jeg nyåret på sykehus, men neste år skal vi få det helt sinnsykt koselig! Jeg og Link har det veldig koselig sammen her også, men kjenner jeg savner både Mio og Melis helt sinnsykt masse nå at jeg bare blir lei meg.❤️ men som sagt, neste år skal vi kose oss alle sammen❤️ Mio&Link&Melis❤️
Dette er en dato som mange har minner av fest og moro, starten på et nytt eventyr eller starten på et bedre år. Nye mål og nye utfordringer, bla bla bla.. sommerkroppen 20….bla bla…? ja, jeg har hatt di samme gamle målene mange år på rad nå, å alltid like skuffet hver gang fordi jeg aldri har klart å nå målene mine.. (hmm, skjønner ikke det)? Målet mitt for 2018 var egentlig bare å tenke positivt. Bli mer positiv og tenke litt annerledes! Jeg føler jeg er der i tankegangen, selvom man alltids kan bli bedre!
For for meg og min familie så var ikke 31. desember noen spesielt god dag i 2017! Starten på det nye året ble dessverre uten min kjære farmor å det gjorde skikkelig vondt å miste henne! Hun gikk bort den dagen vi feirer oss inn i er nytt år, etter en knall hard kamp, ho var så sterk å det var så utrolig vondt å se på. Ho var den sterkeste og mest positive dama jeg noen gang har møtt. Hvis det var litt utfordringer eller noe som hadde hendt så var det bare noen få positive ord; “detta må gå det”! Å ho hadde alltid et lurt smil om munnen og en herlig latter.. Di orda er noen veldig riktige og viktige ord for meg blitt, for uansett hva det skulle være så må ting bare gå.. Ho var ei så godhjertet, snill og søt dame at man bare hadde lyst til å holde rundt ho og kose på ho hele dagen.. skikkelig søt!
Jeg tenker veldig ofte på a farmor, å jeg er veldig sikker på at ho har hatt en finger med i spillet når det gjelder Link! Jeg er overtroisk, jeg tror på at ting ikke er tilfeldig og jeg tror på at om man er positiv så skjer det noe godt. Selvom Link kom 9 uker for tidlig så hadde jeg faktisk termin dato akkurat et år etter at a mor ble borte. 31.12.18❤️
Jeg vet at du passer på oss! Jeg håper du har det kjempe fint, uten smerter og bekymringer. Jeg håper du har fått fred❤️ Åsså håper jeg du har fått møte di andre englene oppi der som forlot oss så altfor tidlig❤️ håper dere feirer litt der også❤️
♥Dette er desidert det værste jeg har vært med på! At minstemann skulle få RS virus som en 8 uker gammel, liten prematur baby var helt sinnsykt vondt å være med på! Spesielt når han er født i uke 31 å termin enda ikke har vært. Jeg skriver dette egentlig bare for at jeg ikke unner min værste fiende å se barna sine så syke.Så kanskje man blir litt mer forsiktig og skjønner hvor farlig det KAN være med bare en «liten» forkjølelse.
Når det kommer til RS virus så er det som du sikkert vet en helt vanlig forkjølelse. Det er veldig mange som har det å det følger jo da med en helt vanlig forkjølelse som sagt, så jeg regner med at jeg og di fleste også har hatt det. Det som er er at når så små barn får det så blir det veldig mye mer kritisk pga luftveiene er så miniatyr små, det blir så mye slim og dritt som setter seg fast nedover at det rett om slett kan tette seg. Derfor har Link nå fått en veldig nødvendig behandling i form av CPAP, oksygen osv. Det har blitt tatt prøver av hele gutten underveis for han har nå vært SKIKKELIG dårlig! Altså SKIKKELIG dårlig! Hvis han hadde blitt hakket værre enn det han var en periode så var di klare til å legge han i respirator for 100% hjelp, å dette var selvfølgelig veldig skremmende å vondt å se.. For det sier seg selv at da er man VELDIG syk! Hele opplevelsen har vært så skremmende og ekkel at jeg vil bare si det at, er du bare LITT i tvil, så oppsøk lege å stå på ditt! Nå i vinter og di kaldere årstidene herjer virusene for fullt så vær ekstra forsiktig om du har en liten en hjemme. Jo mindre barnet er, er sykere kan det bli! Her på barneavdelingen har di hatt mange tilfeller av viruset å di sier det at det er såå viktig å videre formidle hvor farlig det faktisk kan være. Unngå kontakt med så mange andre under spebarnstiden når kulda setter inn å forkjølelsen mulig ikke er så langt unna. ❤️
Jeg føler selv vi har vært veldig forsiktig. Jeg og Link har stort sett kun vært hjemme å hatt lite kontakt med omverden rundt. Vi har kun vært på trilleturer når det ikke har vært kaldt å vi har pakket oss godt inn begge to. Når Mio har kommet hjem fra barnehagen har det vært av med alle klær han har brukt i barnehagen med en gang, rett i vasken å vaske seg godt, å desinfiserende har vi hatt i alle kriker og kroker i leiligheten fra dag en vi kom hjem. Vi har vært veldig strenge med å desinfisere oss selv og alle som har vært på besøk, men noen ganger klarer man tydeligvis ikke å unngå slike ting for jeg vet ikke annet jeg kunne fått gjort.
Men uansett, Link begynte å hoste så vidt det var natt til søndag. Jeg syntes han var blitt veldig slapp så på morgenen den søndagen ringte jeg til sykehuset for å høre om vi enten kunne komme dit eller hva jeg evt skulle gjøre. Di sa at jeg skulle komme meg på legevakta slik at di fikk undersøkt Link der å at jeg var helt nødt til å si til di at di skulle sjekke han for RS virus ettersom han er så liten og fordi vi er i den årstiden hvor det står på som værst. Når jeg kom på legevakta kom vi nesten inn på sekundet å han ble undersøkt av opptil flere leger før vi fikk en barnelege til å se på han. Jeg sa det flere ganger at jeg ville di skulle teste han for viruset, men etter di hadde undersøkt han sa legen bare at han så fin ut at jeg bare kunne dra. MEN, om jeg syntes han ble værre skulle jeg komme tilbake..
Javel!?? Så får jeg vel høre på deg da….dum som jeg er!
Når jeg kom hjem syntes jeg Link bare ble slappere og slappere å jeg fikk nesten ikke i han noe mat, bleiene jeg skiftet på han ble tørrere og tørrere å til slutt klarte jeg ikke å få roen rundt dette. Jeg ringte legevakta igjen å fikk komme dit natt til mandag, så ble vi sendt direkte på sykehus! Endelig var det noen som tok meg på alvor å fikk testen han for RS virus. En halv time senere fikk vi svar å det var selvfølgelig det han hadde fått.
Jeg kjente det bruste inni meg i det hun sa det, jeg ble forbanna sint, sint fordi det var dette di skulle testet for bare noen timer siden. Jeg ble redd og adrenalinet mitt gikk betraktelig opp! Den lille babyen min?
Vi fikk fort hjelp, av noen helt spesielle personer som vi fort ble kjempe glad i! Di behandlet oss som gull, å Link fikk full behandling fra første sekund. Di var så snille og flinke med oss at det er helt beundringsverdig. Vi ble innlagt på vaktrommet så di hadde full kontroll fra starten å di fikk oss fort inn på intensiven hvor di også var helt fantastiske og flinke! (Noen er litt mer fantastiske enn andre), men helheten har vært veldig bra hittil, så jeg skal ikke gå nærmere innpå det helt enda.
Nå håper jeg å ber til høyere makter om at dette var siste gang vi skulle være i en sånn situasjon å at vi kan alle leve et fredfullt liv videre?
♥Ja, det var en veldig vanskelig situasjon vi satt i når minstemann bestemte seg for å komme 9 uker før termin. Det var noen svært tøffe timer på sykehuset den tiden hvor alt var så usikkert å vi tok time for time før minstemann skulle komme. Når jeg lå der med rier å ikke visste hvorfor han skulle ville komme så tidlig, å all den smerten som vi skulle igjennom begge to. Jeg vet at man aldri vet 100% noen gang, men man er jo ikke helt forberedt på at man skal sitte der med en liten en så altfor tidlig før termin. Jeg hadde liksom forestilt meg å få Link i julen, så det at vi ligger her på sykehus nå var jo egentlig «planlagt», men absolutt ikke under disse omstendigheter! Tiden på sykehuset di første ukene når Link ble født var nervepirrende, starten på livet til Link var hard og han var igjennom så sinnsykt mye. Som jeg har sagt 100 ganger, JEG ER SÅ STOLT av den babyen at hjerte mitt sprekker snart! Han har virkelig vist seg å være like sterk, viljesterk og sta som både Mio og pappan er❤️ Han er en av få som klarer dette på strak arm har jeg skjønt, å alle som har hatt kontakt med han har beundret babyen min fra ende til annen. Tenk at han er 9 uker nå å termin er ikke før 31.desember 2018💙
Det at vi ligger på sykehuset igjen, før termin i det hele tatt har passert, sammen med lille Link som er 9 uker er vondt værre. Både fordi jeg hater å se den Lille babyen min så syk å fordi jeg har min lille Mio hjemme som jeg ikke har fått sett på ei uke💙 som sagt var jeg jo litt forberedt på at det kom til å bli et lite sykehusbesøk denne julen fordi jeg strengt tatt hadde termin midt i julen, men når vi nå ligger på sykehus pga dette ble det bare helt feil. Han skulle jo ikke bli syk den lille gutten min!
Men når dette er sagt, jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har å for at alt har gått som det var gått! Vi har allerede hatt noen veldig tøffe og fine uker sammen med masse kjærlighet, med Mio som er helt super og den beste storebroren som Link noen gang kunne fått og vi har kost oss veldig sammen. Jeg ser så utrolig framover å gleder meg til vi kommer hjem å kan være sammen igjen alle sammen! Jul eller ikke, vi klarer å ha det koselig uansett❤️ snart 19 måneder med ren kjærlighet sammen med Mio, å nå 9 uker med ren kjærlighet sammen med både Mio og Link❤️ jeg er heldig❤️
♥Ja, CPAP er fjernet, oksygenet er blitt tatt bort og Link har ikke lenger så lange puste stopp at det er grunn til overvåkning 24/7 hos intensiv. Jeg kjenner jeg sliter litt med denne biten om at vi ble flyttet på eget rom, jeg er på hugget så fort alarmene slår selvom jeg skjønner at det kan være pga sensorene osv, men jeg må bare stole på di som kan dette her!
Utfordringene nå er at Link enda er sliten og slapp pga hosten hans. Han har null energi og har ingen vektøkning i det hele tatt. Den siste uken har han gått opp 10g kontra fra 200- 250g di første ukene. Enda en utfordring nå er at jeg er på vei til å miste melka mi, jeg prøver å pumpe meg hver 2-3 time etter jeg har lagt til Link, men jeg har merket at det har blitt mer og mer nedgang. Jeg har lagt Link til puppen før ham får mat via sonde, men han har rett og slett ikke krefter igjen etter hostekulene til å få i seg nok mat selv. Han får i seg noe å er sterk i kjeven å er sugelysten så kjenner jo at han kjemper, men produksjonen min er nok ikke er bra nok til at han skal få i seg stort heller. Jeg prøver så godt jeg kan å slappe av mellom slagene her, men det er ikke lett! Jeg prøver å spise og drikke så mye jeg orker og litt til, stresse ned og igjen, slappe av. Men dette er for meg helt sykt vanskelig!
Jeg må prøve å roe meg for Link sin skyld, melka er sååå viktig for han, spesielt nå?
♥Etter at legen var her i dag tidlig ble ting snudd «på hode». Altså, en veldig positiv vri! Hvis Link responderte bra på at di skrudde ned CPAP enda litt mer så skulle di prøve å fjerne den helt i løpet av dagen i dag. Dette gikk vel egentlig bedre enn forventet, så klokken 12.00 i dag fjernet vi CPAP og satte inn oksygen isteden. Endelig fikk jeg legge han til puppen igjen, å vi koste oss helt sykt! Han hadde ikke glemt meg helt, men han blir litt sliten enda så han kommer til å få mat på sonde noen dager til for å spare på energien. Vi er tilbake på barneavdelingen igjen å får en god oppfølging der til ting ser enda bedre ut❤️ dette er store skritt, men her ser man at ting kan snu veldig fort❤️ Link ser så mye bedre ut i dag å gutten begynner virkelig å bli i sitt fulle 5 igjen💙 denne lille tassen har virkelig vist hva han er laget av på disse snart 9 ukene, å nå var det nok veldig godt med litt Pappakos også💙 Kim, både du og Link har virkelig æren for viljestyrken Link har arvet av deg! Den er helt sykt sterk💙
♥I natt har Link vært veldig rolig og fin, han protesterer litt på CPAP og vil helst ha ut sonden sin snart ser det ut som. Bortsett fra dette har han sovet godt, vært avslappet på en god måte og ser mer tilfreds ut! Han har helt klart blitt bedre nå og ser mye mer sprek ut enn det han har gjort disse dagene. Han har fått igjen fargen i ansiktet sitt, styrer og spreller med armer, fått tilbake stemmen så vidt det er å sier virkelig ifra om det er noe han er uenig i. Dette varmer meg, å jeg kjenner det var akkurat dette jeg trengte å høre nå! Mens jeg lå her å skrev nå så fikk jeg faktisk tilbakemeldinger på at blodprøvene di tok i dag tidlig så veldig fine ut❤️ Nå ligger vi her å venter på at legen skal komme innom på morgen vissit, å deretter skal jeg sjappe meg å få i meg litt mat, ta en dusj å bytte litt klær. Link ligger i senga her ved siden av meg å sover nå, får enda god hjelp av CPAP, men ting ser ut til å løsne litt for oss❤️ makan til en sterk baby❤️ jeg er veldig stolt å har blitt mer rolig inni meg kjenner jeg♥ Selvom det ikke skal så mye til før adrenalinet hopper ut av kontroll her.
♥Det å sitte på sidelinja på denne måten å ikke kunne bidra til noen ting for sønnen min er helt jævli! Viruset som herjer kroppen til minstemann går opp og ned som ei berg-og dalbane så man vet aldri hvordan det blir.
Jeg gjør det jeg kan gjøre, jeg får ha minstemann på brystet, jeg kan sitte å kose med han å holde CPAP’en på plass så han får optimal effekt, jeg kan tørke bort all slim som kommer opp bort fra munnen hans å bare være tilstede 24/7. Jeg ligger på intensiven sammen med han på natta så vi begge får «roet» oss, jeg spretter ut av senga så fort jeg hører en lyd jeg ikke liker å er vel mesteparten våken selvom jeg tar meg selv i å duppe av litt i ny og ne. Jeg føler meg hjelpesløs, letter sagt ubrukelig. Samtidlig er ikke dette min kompetanse, min glede i dette her er at jeg er mamman hans å at vi skal ha så mye glede av hverandre resten av livet. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne gjort så mye mer for han, bare fått bort alt dette å tatt han med meg hjem. Jeg prøver så godt jeg kan å være rolig i hans selskap, men inni meg har jeg bare lyst til å skrike! dagene går å jeg håper på en god natt i natt å gode nyheter imårra❤️
♥Dagene på sykehuset er enormt harde og vonde. Det å se den lille gutten sin så sliten og slapp, å samtidig må i gjennom så utrolig mye fysisk er helt forferdelig! Jeg skulle byttet plass med Link på sekundet! Det tøffe starten han har fått på livet er helt syk å jeg beundrer deg gutten på det sterkeste. Han er så tapper å bare helt til å smelte av♥ med den lille trutmunnen sin, di søte smattelydene han lager hele tiden, det lille smilet han gir av seg å den lave lyden den skjøre stemmen klarer komme med♥ hjertet mitt er solgt og delt i to, et halvt har Mio stukket av med og et halvt har Link beseiret lett♥ Jeg er så stolt av di begge å jeg elsker begge så sinnsykt høyt at det gjør vondt!
Jeg gråter og er trist, er sliten og utmattet, livredd og stresset å har det rett og slett helt jævli! Det å høre Link gråte å ikke kunne legge han til den trygge puppen, eller bare få gå rundt å bære på han til han får slappet av på en god måte er vondt! Det å høre han slite med pusten å være urolig gjør meg ødelagt! Dette er desidert det værste jeg har vært med på!
Samtidlig har jeg en liten en hjemme som har feiret jul uten hverken Mamman eller pappan sin, det i tillegg er helt forferdelig! Han storkoste seg med mat og pakker sammen med besteforeldre, tanter og onkler, å ikke minst søskenbarna sine som er så snille med han. Det gledet meg å se Mio kose seg sånn, han er jo en gledesspreder som bare smiler og tuller♥ men det å ikke få være tilstede å se gleden fysisk å kose seg sammen med barna sine, spesielt i juletiden som jeg synes er for barna sin del, er bare ubeskrivelig vondt! For meg har denne julen vært helt jævli!
Nå ønsker jeg meg bare friske barn og en frisk og rask familie, kos sammen med di og trygghet! Nå skal Link bli frisk og sprek igjen så kan «julekosen» starte for våres del også♥
Di siste dagene har det vært kaos. I forrige uke var det feber og forkjølelse på Mio, han er nå endelig på bedringens vei å fått en skikkelig utredning, men det gjelder å passe på å se opp for alt. Så er det å bruke litt medisiner for å se hva som hjelper.
Det som nå er er at Link også har blitt syk nå. Han er tilbake i sykehussenga med sonde, CPAP og alt mulig av forskjellige ledninger som er koblet opp mot di forskjellige maskinene. Link blir nå overvåket av intensiven og vi blir nødt til å være på sykehus ei stund igjen. Vi kom inn natt til mandag å ting er stabilt dårlig.
Dette var jo ikke den julen vi hadde håpet på i det hele tatt, men jeg kan ikke akkurat bestemme i forveien for hva som skal skje. Helt ærlig, så har denne julen vært helt forferdelig, men jeg håper dere har kost dere!♥
Jeg er bare drit sliten, men det vet jeg også at Link er så det er bare å være sterk for han♥ Elsker deg lille venn♥
