Heija. Påsken i år ble ikke akkurat som forventet! Samboeren min dro bort en liten tur rett før påsken, men heldigvis skulle han da komme hjem litt før slik at jeg ikke ble sittende igjen her med alt alene. Sånn ble det ikke!
Jeg har nå sittet oppi skogen her alene i to, snart tre uker å kjenner jeg begynner bli smårar! Jeg har da heldigvis vært hjemme i Grue en mindre periode også, så det har vært kjempe fint å komme seg litt hjem til familie å være sammen med di i påsken. Veldig deilig å ha en familie/et hjem man kan komme “hjem til”, å at det enda føles ut som at du bor der fordi alt er som før. Alt føles så riktig uansett liksom. Skulle selvfølgelig ønske kjæresten min var her sammen med meg men det har vært en veldig vanskelig periode nå! Mer om det skal jeg fortelle etterpå.
Jeg gleder meg allerede til neste påske, for da skal det absolutt ikke bli slik! Nå skal det planlegges mye bedre enn det vi har gjort hittil slik at vi begge slipper så mange nedturer hele tiden, å forhåpentligvis snart blir vi ferdig med dette marerittet som enda ikke er over!
Heldigvis har jeg selskap hele tiden alikevel. Det har blitt veldig mange turer i skogen med Simba i påsken, så han har hvert fall kost seg max å jeg føler meg litt bedre av den grunn! Man blir litt kvikkere av å kommer seg opp om mårran å komme seg fort i aktivitet, å det er også veldig godt for Simba siden han må ut å få ut litt energi! Det har vært helt greit 🙂 Melis er litt der at hun liker å sove å kose litt ekstra mye så hun har ligget i sofan for det meste av påsken å kost med katta til lillesøster´n min. Lat liten skapning enda, men det snur nok etterhvert 😀
Håper hvert fall alle har kost seg, enten om det har vært på fjellet eller hjemme med familie♥
