I dag blir en god dag

♥I dag når jeg slo opp øynene tenkte jeg bare en ting; I dag skal bli en god dag! Sola skinte rett inn på rommet, Ask Emilio lå ved siden av meg å skravlet å lo. Fra naborommet kom den nydelige lyden fra Link Elias som ropte «mammaaa, kommer du?» å inn på soverommet kom Mio Nathaniel tuslende forsiktig for å høre om jeg var våken.

Altså, dette må jo bare bli bra!? Ja, som jeg har nevnt 100 ganger før så er jeg veldig takknemlig for hva jeg har fått! For at jeg har tre så små, herlig mennesker rundt meg 24/7, jeg kunne ikke vært mer takknemlig! Det er en grunn for at jeg er hønemor! Ja, jeg innrømmer det. Jeg er hønemor, ungene mine er så høyt elsket å jeg klarer ikke å dy meg! Hønemor nummer 1 om du vil..å jeg kommer alltid til å være det! Blablabla….pjuu, godt å få blåst ut litt på en fredag formiddag også.♥

Men, ja..så er det noe med dette da, at man kan fort bli litt vanemenneske å at ting i hverdagen plutselig ikke klaffer helt som man vil. At man må jobbe seg igjennom noe greier på noe sett. Alle har garantert noe di må jobbe seg igjennom, om ikke hver dag så en gang i blant hvertfall. Meg, for min del har det vært veldig mye di siste årene. Den positive innstillingen har ikke alltid vært der for å si det sånn, det har vært mye nedturer og vonde tanker. Ting har gått rett vest mange ganger….MEN, jeg har alltid kommet meg på midten av min kurve igjen! På min «normale kurve» hvis det sier deg no!? Det er det som har vært mitt mål, å komme meg opp til midten igjen, å noen ganger har jeg til og med vært så heldig å kommet meg over midten også.

Jeg har funnet mange måter å jobbe med meg selv på som fungerer, å det å gå langt inn i meg selv for å hente opp meg selv er veldig vanskelig! Jeg er stolt over hva jeg klarer. Åsså må man også huske, at det å bryte sammen en gang i blant er helt normalt og lov!

Men nå sklir det ut litt her. Denne innstillingen her har jeg jobbet lenge med, det å tenke positivt, telle til 10 da man blir usikker, det å være tålmodig, være fokusert på det som er akkurat nå å ta dagene som di kommer. Med tre små som er i en alder der grensene får kjørt seg, så er det viktig å tenke at man må sette seg inn i situasjoner på sekundet. Barna er aldri problemet, problemet ligger i luften å jeg som mamma må bare klare å nøste det opp.. ikke alltid jeg klarer å fikse det, men jeg prøver! Å du vet, når man har det godt selv så blir det plutselig enda enklere å være tålmodig løsningsorientert♥

Men uansett, som resultat av denne innstillingen i dag, så satt jeg her i skikkelig peace! Jeg føler nå endelig at kroppen og hjernen er i harmoni med hverandre, noe det er lenge siden de har vært. God musikk og iskaffe i hånda er en god hjelp det også altså, men noen dager er bare bedre en andre. Ha en fin helg da folkens♥



Baby nummer 4?

Allerede da jeg lå på sykehus med sistemann fikk jeg spørsmål; har du tenkt på barn nummer 4 enda?

Hm, jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare på det, for akkurat da lå jeg å håpet til gud om at alt skulle gå bra med han som allerede var i magehuset. Han ville jo nemlig ut 3 måneder før tiden..

Min plan i hodet var å få 3-4 barn, men dette var før jeg visste hvordan ting ble som di ble. I utganspunktet for noen år tilbake kunne jeg ikke få barn i det hele tatt, det var liksom ingen sjans. Da ble ting helt forskjellig fra det jeg hadde tenkt meg i hodet å hodet måtte omstilles. Jeg måtte trekke pusten dyyypt å sette meg inn i den realistiske verden. Jeg måtte sette meg inn i det som faktisk var reelt for meg og ikke drømmescenario. 

Vi startet med å håpe på å få hvertfall ett barn. Noe som overhodet ikke var noen selvfølge at vi skulle klare. Men vi håpet. Veien var veeeldig lang å jeg hadde ikke klart dette en gang til rett etter jeg var så heldig å få mitt første barn, så jeg var ekstremt takknemlig for å få Mio Nathaniel til slutt♥️ jeg var i en lykkerus å jeg følte at hele verden var min.

Da jeg plutselig var på vei med Link Elias var dette bare helt sykt. Link er en mirakelbaby, å ingenting kan beskrives med ord om hvor ekstremt takknemlig jeg var å er i dag for at han kom til verden. Jeg følte at lykken virkelig var på min side, å begge guttene mine ble hele verden min. ♥️ ikke minst, så deilig følelse det var å få en bror til Mio Nathaniel.

Etter ei lita stund igjen så var plutselig mirakelbaby nummer 3 på vei å jeg tenkte bare at; shit, jeg er verdens heldigste jente! Tenk at jeg får oppleve det her en 3.gang PÅ UNDER 3 år!? I dag sitter jeg med 3 helt nydelige gutter som jeg elsker så sinnsykt høyt. Di er altså bare så herlige♥️

Så tanken om fler barn!? Ja, jeg kunne godt tenke meg fler barn, men jeg tror ikke jeg tørr! Jeg fikk litt skrekken når minstemann kom til verden så mye som 3 måneder for tidlig! Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for Mio og Link da jeg ikke kom hjem igjen etter den ene kontrollen jeg var på da jeg brått ble langt inn. Corona ødela meg veldig da jeg brått ikke fikk se barna mine på lenge. Jeg fikk dårlig samvittighet ovenfor Ask Emilio da jeg følte det var min feil at kroppen min reagerte som den gjorde. Jeg fikk litt skrekken faktisk, så jeg vet ikke om jeg vil planlegge noen fler barn med det første.. jeg klarer meg veldig godt med di tre spreke guttene jeg har i livet mitt♥️

♥Tema på snappen til prematurforeldrene denne uken er nettopp dette tema,- «tanker om flere barn». Her var litt om mine tanker!

Legg oss til der å se hva andre prematurforeldre tenker om dette med flere barn etter å ha født et bittelite mirakel i underkant eller overkant av 1kg♥️