Du er bare en hysterisk, nybakt mamma! Du overdriver litt nå tror jeg…
♥Det er følelsen jeg tror mange av oss har kjent på i møte med en lege eller helsepersonell. Du sitter der å føler deg helt naken, usett, sliten og frustrert. Tenker kanskje,- er jeg blitt gal? Er det bare meg? Er jeg hysterisk? Har det klikka for meg?
Svaret er; både ja og nei! Ja, du er hysterisk og gal fordi du er bekymret for barnet ditt. Nei, du er ikke hysterisk og gal fordi du faktisk vil finne ut av hva det er for noe som ikke stemmer! Det er en selvfølge at man vil det.
Jeg kan fortelle, at jeg opplever å ha blitt litt smågal etter å ha blitt mamma. Gal av å konstant være overbeskyttende, gal av å være på vakt, gal etter å ville ha alle klemmene, gal av å elske barna høyere en himmelen. Gal av å kjenne frykten for at det kan være noe galt. Spinnvill av å ikke bli tatt seriøs den gangen det var noe som ikke var bra. («Den gangen» kommer lenger ned↓)
Heldigvis så føler jeg at barseltiden min med førstemann gikk helt greit. Fødselen gikk helt greit med sine 12 timer med masse smertestillende og gode sovepauser. Vi fikk til amming med en gang, jeg hadde ikke problemer i det hele tatt bortsett fra lite søvn da det gikk mye i natteamming. Det var også mange dager hvor han satt i puppen konstant hele dagen, men jeg så stort sett på dette som kos. Det var selvfølgelig noen ganger jeg tenkte at jeg gjerne skulle hatt litt mer hjelp noen ganger, men det var jeg som satt med melka og puppene så mannen fikk ikke gjort stort der. Flaske tok han ikke det første året. Sånn var det bare!
♥Når 2.mann kom ble barseltiden litt mer utfordrende. Han kom i uke 31+1 å ting ble automatisk mer utfordrende. Jeg fikk god oppfølging her også, vi hadde en helt super HS som kom flere ganger i uken til oss. En fastlege som tok oss seriøst og nettverket rundt oss som var så bra. Vi hadde også veldig gode kontakter rundt oss så vi følte oss ganske trygge.
♥Men….siden etter den runden vi hadde i julen 2018 med Link Elias på legevakten har jeg blitt så mye mer bevisst på hva jeg sier å hva jeg forventer av en lege, å jeg har sluttet å ta det å «være en hønemor» negativt eller som om at jeg er så hysterisk. For jeg vet selv når ting ikke er som di skal å jeg liker å tilrettelegge godt rundt barna mine!
«Den gangen»
Den dagen, ikke en hvilken som helst dag heller, det var lille julaften 2018.. Jeg følte at Link Elias begynte å bli veldig dårlig så jeg ringte til en barnelege som vi har hatt god kontakt med ila den lange babytiden vår. Jeg fortalte hvordan han var og hvordan jeg opplevde han, etter hvert sa hun at hun ville vi skulle dra til legevakten for å teste Link Elias for RS virus siden han var så liten. (det var søndag) derfor legevakten.
Da vi kom til legevakten her i Oslo ble vi møtt av ei trivelig dame i skranken som tok oss først i køen siden Link Elias så veldig slapp ut. Hun ville naturligvis ha oss raskt inn til legen. Vi kom så inn til denne legen å ble møtt av en rett og slett motbydelig mann i mine øyne. Jeg fortalte hva jeg opplevde av Link Elias, forklarte hvordan han var og hadde vært så han sjekket jo naturligvis litt. Lyttet litt og hørte litt, men jeg følte han bare gjorde denne obligatoriske biten for å «tilfredsstille» meg og mine ønsker. Han engasjerte seg utrolig lite og lyttet så vidt det var på hva jeg hadde å si. Han spurte om jeg kunne prøve å gi Link litt mat mens jeg var der inne å det gjorde jeg. Jeg ammet han å i det vi satt der tok han tak å puppet litt. Da skal det også sies at Link omtrent ikke hadde spist på hele dagen, så at han skulle ta litt der og da kunne jeg tenke meg. Jeg fortalte legen at jeg hadde fått beskjed om å si ifra til han at han skulle teste Link for RS virus siden han var så liten, men han bagatelliserte hele situasjonen. «Link hadde jo tross alt fått i seg litt mat da vi var der, så det var ikke nødvendig». Jeg fortsatte å «mase» litt på at han skulle ta en RS test av Link så jeg kunne slå meg til ro, men det bare «overhørte» han å sendte oss hjem. Siden dette var midt i julen så skulle vi hjem til Solør denne dagen. Et godt stykke unna oslo, så jeg spurte legen om det var forsvarlig av meg å dra dit.. han mente at det selvfølgelig ikke var noe problem.
Ok!? Jeg dro fra legevakten med en klump i magen. Utpå kvelden den dagen begynte jeg å bli hysterisk…ja, hysterisk! Jeg var hysterisk fordi Link Elias ikke ville ha mat, bleiene hadde vært så og si tørre og gutten var slapp! Klokken 23.30 ringte jeg inn til legevakten på Kongsvinger å forklarte situasjonen. Jeg forklarte at Link var sånn og sånn, han var så og så gammel å at vi trengte hjelp! Jeg og lillesøster satte oss i bilen å kjørte til Kongsvinger sykehus da det er der vi tilhører når vi er i Solør.
Den natten da vi kom til sykehuset fikk jeg beskjed om at det ikke var noen barnelege på Kongsvinger sykehus så di hadde ingen til å sjekke han. (Ja, så fantastisk bra daaa….litt ironisk den der <—-, hvis dere skjønner!??) legen som sjekket Link sa at han kunne sende oss til Elverum sykehus fordi DEEER…..der hadde di barneleger og kapasitet til å sjekke han. Han mente det ikke var så nødvendig, (for bleia til Link Elias var jo tross alt litt våt), men om jeg absolutt ville kunne han henvise oss til Elverum.. Jeg ble helt paff og lettere irritert, å enda mer forbanna og koko ble jeg da jeg måtte kjøre selv.. jeg var pent sagt i litt ammetåke og veldig sårbar, å vi snakker nå om 1 time og 20 min i bil til vi kom oss til en barnelege på Elverum.)
Nå når jeg skriver dette så tenker jeg bare, hærreguuuud, er det mulig???? Hva tenker du med Line Ramona Berg??? Du har rett på sykebil, osv osv osv… men ja, det hadde vært en lang dag å helt ærlig så visste jeg ikke hva jeg skulle forvente der og da. Man blir usikker på seg selv i sånne situasjoner..
♥Men ja, vi satte oss i bilen på vei til Elverum. Veien var ekstremt glatt og det snødde full storm ute. På veien måtte vi innom hjemme (hjemme hos mamma) fordi Kim nektet å sende oss alene til Elverum. Derfor ble han med å kjørte. Vi brukte litt tid, men når vi endelig kom til Elverum var det som om at 10 kilo ble fjernet fra brystet å vi var i trygge hender endelig. Sykepleieren som møtte oss i døra ble helten vår å hun gjorde bare alt riktig! Takk til Elverum sykehus som trodde oss! Fra vi kom inn døra på sykehuset, til vi ble innlagt å fikk vaktrommet gikk det ikke minutter engang føltes det som. RS test ble tatt sekunder etter vi kom inn døra, å Link ble fort lagt på C-PAP for å få pustehjelp. Han var fryktelig dårlig, men endelig fikk vi hjelp. Klokken var rundt 03.00 på natta, å jeg kan kalle oss alle for helt sykt slitne da adrenalinet var på vei ut igjen! Han ble liggende på c-pap inne på intensiven i noen dager. Vi fikk endel nedturer her når det kom til sykdommen å vi var på nippen til å bli sendt over til Ullevål fordi Link var så dårlig en periode at di vurderte å legge han på respirator. Heldigvis gikk det bare oppover etter den værste kneika her å vi «slapp» respirator, men en så syk liten gutt på knappe 3 kilo var en veldig stor påkjennelse for både mor, far og barn! På denne tiden var jeg også så sinnsykt forbanna på di som ikke trodde på oss å jeg tror det alltid forblir bakerst i hodet!
♥Nå, etter denne situasjonen har jeg blitt mye mer bevisst og selvsikker på min egen magefølelse å det tror jeg er noe man må få frem litt mer. At vi må tørre å stole litt mer på oss selv å sette ned benet! Barselperioden er tøff for mange å da er det ekstremt viktig at hjelpen er der når vi trenger den!
Jeg har gått mange ganger rundt meg selv å tenkt at; jaja, legene vet bedre enn meg å di vet hva di snakker om.. men gjør h*n egentlig det? Kjenner h*n babyen eller barnet ditt bedre enn du gjør selv? NEI! Du kjenner barnet ditt best!
Om du kvier deg når du går fra legen din etter et besøk å har en dårlig magefølelse….så snu å stol på deg selv! Det har du rett til som pasient!♥
♥Følg gjerne Instagram; Lineramona
♥snap; Linee92