På denne tiden for 5 år siden var vi på vei til Ullevål for samtaletime med en lege ang ivf. Jeg var overtent og nervøs på samme tid, for ikke visste jeg hva fremtiden ville bringe. Ingenting kunne liksom bli værre enn det som allerede var.
På veien dit ble vi heftet i kø på E6 pga trafikkulykke å derfor måtte vi ringe inn for å si at vi ble forsinket. Når vi endelig fikk svar i den andre enden av røret ble vi fortalt at det ikke var noen vits at vi kom alikevel siden vi ikke hadde hatt samme folkeregistrerte adresse i to år. Det var et krav di hadde for å få hjelp.
På den tiden var jeg et totalt vrak ganske mange timer ila en dag, å det hjelp ikke å få den beskjeden i tillegg! Ja, det var selvsagt vår feil, men siden vi flyttet litt rundt på oss di første årene hadde det bare blitt sånn. Både Kim og jeg slet en del på hver vår måte på den tiden, men vi var alikevel uadskillelige. Selvom ting ikke var lett på den tiden, hadde jeg et lite håp og en liten tro om at alt ville forandre seg å at vi skulle klare å komme oss gjennom den enorme stormen sammen.
Da vi måtte snu på E6 den dagen kjente jeg en enorm smerte inni meg. Hele verden raste sammen å jeg trodde aldri jeg kom til å få barn noen gang. Jeg lå i senga flere dager i strekk å tankene i hodet bare surret rundt. Jeg hadde ikke veldig mange å snakke med da omtrent all kontakt med venner ble kuttet da jeg ble sammen me Kim. (mer om det senere). Hele verden raste sammen for meg, å jeg følte meg totalt hjelpesløs på den tiden.
Dagene gikk sin gang for min del, jeg sto opp om morgenen å gjorde mitt. Ting var vanskelig rundt meg til enhver tid, ikke bare denne smerten, men jeg måtte også deale med problemene til Kim samtidig å mye annet. Jeg var mange ganger på vei til å gi opp, men jeg hadde kanskje 1% inni meg som sa at ting vil bli bra til slutt. Jeg kjempet som en liten maur hver eneste dag, det var tøft, ikke slik jeg hadde forestilt meg livet, men når jeg tenker tilbake i dag var det selvfølgelig hvert det! ♥
Hvorfor jeg deler dette nå!? Hvorfor jeg deler mitt privatliv!? Jo, jeg vet det er mange som sliter. Året 2020 har vært et tøft år for mange, ikke bare året 2020, men noen har det eller har hatt det bare skikkelig tøft. Jeg vil dele av meg for å kanskje kunne være til hjelp for noen. Jeg har fått en del spørsmål av flere som enten har vært igjennom det samme, noen som akkurat har fått beskjed om at ivf er løsningen deres. Også andre henvendelser som handler om andre ting. ♥
Dagene gikk jo opp og ned, men i en lang periode var det ikke mye som skulle til før tårene trillet. ♥