En liten gladnyhet fra oss

♥Heijaaa.. Det er onsdag å som dere sikkert skjønner så blogger jeg ikke for pengene sin skyld. Hahaaa.. 

Her er det av og på hele tiden ettersom hvor mye tid jeg har til overs. Jeg har med andre ord hatt hende mine fulle en lang periode, det har vært VELDIG mye sykdom her med barna å med en så liten baby i hus så blir det mye overvåkning og lite søvn fra min side. Er det ikke Link som har vært syk så har Mio vært syk. Sånn er det. 

Som jeg har skrevet tidligere så har Link vært veldig syk.. vi hadde ei kule i jula som var helt sinnsykt ekkel og vondt, å saken er at han ikke ble bedre. 

Link har hittil nå kun sovet på dagtid når jeg har ligget ved siden av å strøket han over ryggen, med en gang jeg har tatt hendene mine bort har han våknet å sett på meg med STORE øyne. (Akkurat som at jeg ikke har hatt 100 andre ting å gjøre mens han sover trykt og godt).   Neida….Joda! Men det viktigste er at han har fått søvn hvertfall, så har heller klesvasken fått stå.. 

Trilleturer har han likt og liker veldig godt da. I vogna si kan han sove i flere timer, men det er fortsatt ikke noe koselig å gå langt med han når han kommer med alle di skremmende lydene han gjør når slimet tetter. Jeg blir oppriktig redd, å jeg liker svært dårlig å gå langt i fra hjemme når det er der jeg har noen få hjelpemidler. 

Meeen, nå har jeg en gladnyhet, Link har endelig fått medisiner.. Etter utallige ganger inne hos helsesøster og lege, inne på Ullevål og legevakt. Vi har vært overalt, men igjen har gitt meg di «behandlingene» jeg vil ha. Altså, jeg en baby her som er syk, han har vært syk siden jula å han er langt ifra bedre. Derimot nesten værre etter vi ble skrevet ut av sykehuset i januar. Han er på langt nær så syk som han var når vi ble skrevet inn på sykehuset lille julaften, men han skal ikke ha det slik som dette her! Ja, kall meg hysterisk eller hva som helst, men det er ikke noe trivelig med en baby som hoster til han kaster opp og hiver etter pusten fordi slimet har tettet alt av luftveier. Det vil jeg ikke ha noe av, da vil jeg heller ha noe for det slik at Link skal ha det bra! 

Såå, jeg gir meg ikke så lett. Etter å fått beskjed fra legen om at det er et nytt virus han har fått så ringte jeg å fikk en henvisning til en spesialist for barn/allergi, det tok en dag før vi fikk komme å der fikk vi endelig hjelp. Link fikk medisiner på fredag å jeg har fått en helt ny baby! En mye friskere baby! Han sover kjempe godt i opptil 5 timer, å da han våkner er det fordi han er sulten å ikke fordi han våkner for å dra til seg pusten for så å hyl skrike! Jeg føler det er noe bra på gang å jeg elsker det!’❤️ 

Så med dette, ha en fortsatt fin uke videre alle sammen❤️

 

 

Hverdagen kan starte

Takk for at dere følger med!♥

Jeg sitter her å ser litt tilbake på dagene, ukene og månedene som har vært. Det har vært en turbulent tur, men masse tanker og følelser som har gått både opp og ned.

Jeg ser tilbake å tenker nå på hvor heldig jeg har vært. Jeg er heldig som har to friske barn nå til tross for litt utfordringer her og der. Noe er det jo alltids, men med så tette gutter har jeg skjønt at det er vanskelig å komme seg igjennom foruten litt her og der. Vi har vært igjennom veldig mye på kort tid, men nå må jeg starte å være litt optimistisk på bloggen her. Jeg er evig takknemlig for det jeg har! Åsså er jeg utrolig takknemlig for alle som har fulgt med oss å alle som har sendt meld osv. Det har støttet opp virkelig!♥

Nå føler jeg at vi kan starte å leve litt normalt snart. At hverdagen kan komme♥ Jeg kommer nok til å være hønemor en periode til, men jeg føler vi har fått litt mer rutiner på plass. Jeg har begynt å venne meg skikkelig til tobarnsmor rollen å jeg elsker det! I starten var det litt sånn; ett barn er som en og to barn er som ti, å noen ganger virker det sånn. Men så tenker jeg nå at Mio begynner å forstå så mye nå at han skjønner mer og mer rutiner her hjemme. Ja, han kan være litt sta og har noen dager hvor alt er galt, men det er helt greit. Alle har sånne dager, å da tar vi di dagene som di kommer. Han må få ha di følelsene han har og må få kjenne på det å gråte litt å få litt av den virkelige verden han også. Så får tålmodigheten min kjørt seg litt også, å det må jeg tåle. Det skal sies det at Mio er en gutt med masse god energi, han smiler og er blid omtrent hele tiden, så jeg synes det er litt godt noen ganger at han kan ha litt andre følelser noen ganger. Link trenger jo mye mer enda å det er egentlig ikke lov å si det en gang for tiden går så fort uansett, men jeg gleder meg til Link blir litt større nå. Jeg synes denne kosetiden er veldig god, men jeg gleder meg til han blir så stor at han er utenfor den “faresonen” i forhold til virusene som herjer denne tiden av året på så små barneføtter. Det skal bli en lettelse bare det♥ Men nå, jeg er i veldig godt humør om dagen å ser vireklig fremover med to så herlige barn♥

Her har vi to gutter som er så søte i samme pysj♥ ukens outfit♥

Melis er alltid med♥

Følg meg gjerne på instaa♥ Lineramona

Frøken strøken

♥Det er lørdag, så hva skjer da?? Jo, det er Melis-dag i dag! 

Lille Melis er ei godjente som nå har vært i livet mitt i start 3 år. Hu er jenta i livet mitt, rett og slett!

I dag syntes vi alle at Melis fortjente litt pleie så vi fikk en time på Musti klokken 10.00. Da var det hennes tur til å få litt pleie fordi hu fortjener det. Ei mer tålmodig og omsorgsfull lita jente skal man lete lenge etter. Det har ho vært fra første dagen jeg hadde ho, å ho er bare så snill og god, pluss at ho er så pen. Skikkelig pen frøken strøken, å jeg tror ho vet det selv også????

MEN, ja…. ettersom hu egentlig skulle bli skikkelig stelt før jul å det aldri ble noe av pga alt mulig annet som skjedde så synes jeg det var på sin plass at hu skal få det nå når ting endelig har roet seg. Det har vært veldig mye fokus på barna den siste tiden, å hu er som sagt veldig tålmodig, så dette fortjente ho nå♥vakre lille Melis til Mamman sin♥ Ei strøken frøken så lenge det varer♥ (til neste tur vi er å går)

Alt i alt har det vært en super lørdag♥

 

Sykdom, uken som har vært

♥Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig tilfreds med å ta med meg Link ut av leiligheten di siste dagene. Han har slitet så fælt med magevondt di siste ukene å har gråte så masse. Derfor har jeg ikke ville tatt han med så mye ut for ting er litt lettere å gjøre her hjemme når det starter på. Det har vært en periode med mye opp og ned, pluss at det har vært kaldt å jeg er livredd for at han skal bli syk igjen. Mio har hatt øyebetennelse, så han har vært hjemme hele uka også å det har vært veldig koselig selvom det merkes. Nye legebesøk, litt øyedråper og masse kos♥

MEN, vi HAR vært ute altså.. vi har vært ute å kost seg masse så var helt nødt til å dra å kjøpe en utedress til på mandag.. Han har jo dressen sin i barnehagen, å han vokser jo så ekstremt fort så alt her hjemme synes jeg plutselig var altfor lite.. Snart så jeg ikke henger med i svingene her. 

Både Mio og Link begynner å bli ganske så bra nå så håper februar og mars går kjempe fort! (Det er jo da det er mest virus ute å gå) så nå ser jeg virkelig frem til lysere tider♥

 

3 måneders kontrollen endte opp på Ullevål

♥Etter å ha sluppet av Mio i barnehagen i går var det rett til neste avtale. Vi hadde en avtale hos helsesøster klokken 10.00, å 2 over 10 kom vi heseblesende inn på kontoret. Rart det der, at det har blitt sånn at man er 2-5 min for sent uansett hvor man skulle vært.. kan ikke skjønne det? Men uansett…

Link hadde 3 måneders kontroll å skulle egentlig ta en vaksine. Vi snakket litt med helsesøster om hvordan ting hadde vært med oss siden sist vi var der, hva vi hadde vært igjennom, åsså gikk vi igjennom di samme rutinene som alltid.. Ting er litt annerledes denne gangen i forhold til hvordan det var med Mio. Ingen barn er like♥ Vi ble enige om at siden Link fortsatt har litt virus igjen i kroppen så venter vi litt med den vaksinen som han skulle ha for å ikke minske effekten. Han hoster jo så fælt enda, så da er det greit å vente litt.

Så kom den mest skremmende delen. I god tro om at Link har fulgt kurven sin som han har gjort siden han ble født fikk jeg en skikkelig smell!!

Jeg har følt på meg hele veien at Link har hatt det fint, at han har spist godt fra pupp og han har fått FM85 flaske i tillegg. Til tross for omgangssyke som han fikk på fredag forrige uke har han spist selvom mye av det har kommet opp igjen. Da har jeg tilbudt han mat jevnlig slik at han kunne die når han ville. (Sånn er det vel hele tiden uansett, men jeg tenkte at det var spesielt viktig da han hadde omgangssyke) Når dette viruset sto på som værst ble jeg selvfølgelig urolig å dro på Ullevål den fredagen, men vekten hans var fin å han var ellers fin så ting var greit. Jeg visste å at jeg hadde time hos helsesøster denne uken uansett så jeg visste at jeg fikk fulgt med på han. Hadde jeg vært veldig urolig hadde jeg dratt til Ullevål igjen for der fikk vi fri pass helga ut, men jeg følte vi var såpass sterke at vi kom oss igjennom slitet.

Så, når vi skulle ta vekten til Link i går fikk jeg en utrolig stor nedtur å jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Vekten tilsvarte 1,4kg vektnedgang på 6 dager å jeg holdt på å dette i bakken. Jeg leita desperat frem papirene min i håp om at jeg plutselig hadde null kontroll, men så kjenner jeg meg såpass bra selv at jeg har ekstrem kontroll på papirene til barna mine. 1,4 kg nedgang på 6 dager??? Altså….hadde lille gutten min gått ned 1,4 kg utenat jeg har merket dette?? Fy f… for en dårlig mor jeg er tenkte jeg. Han har jo vært så sprellet di siste dagene å jeg har ikke sett noen forandringer på han. Jeg som har sett en relativt frisk gutt til tross for denne runden med oppkast å den jævla hosten hans.

Vi veide han 3 ganger å vekten sto på sitt. Hu gikk for å hente et lodd på 5 kilo slik at di fikk se til at vekta stemte, å i følge vekta var den veldig nøyaktig.

Jeg trodde jeg hadde blitt gal en periode å ble skikkelig lei meg. Har jeg virkelig ikke merket dette? Jeg spurte helsesøster om jeg hadde blitt helt blind på han!? Jeg sitter jo med Link på fanget 20/7, men jeg kan jo ikke ha blitt helt blind på han for det? Hvor er mors instinktet her? Hu tilkalte lege som fikk se på han å di begge beste at vi var helt nødt til å reise til Ullevål med en gang. Dette var jo ikke bra at han hadde gått ned så mye, så det var mulig Link måtte få litt hjelp på sykehuset å at vi ble liggende der en periode til vi visste hva dette kom av.

Jeg kjente jeg ble så redd, redd for den lille gutten min. Jeg følte meg skikkelig dum og ubrukelig rett og slett. Helt på trynet! Nå hadde Link vært igjennom nok!

Når vi kom på Ullevål fikk vi hjelp, en sykesøster kom å rev av han klærne og det var rett på vekta med han. Link hadde plutselig gått opp 1,6 kilo å var fortsatt i veldig god form. Jeg ble helt paff, jeg ble lettet og jeg ble lettere frustrert. Humøret mitt gikk fra å være skikkelig dårlig til litt mindre stresset, til det å desperat få en forklaring. Da var det bare å vente til barnelegen kom for å ta en hel sjekk av han. Det ble tatt tisseprøver og blodprøver å alt var bare bra med den lille gutten min❤️ Vekta på helsestasjonen var med andre  ord feil..

Jeg kjenner jeg begynner å bli veldig sliten av alt vi har vært igjennom, men som jeg har sagt 1000 ganger, NÅ HÅPER jeg vi snart kan roe oss ned. Link fortjener det å jeg føler vi alle fortjener det nå!

I dag har vi vært på moloklinikken på fornebu med Mio. Der begynner di å se en stor fremgang heldigvis. Nå er det snart så vi kan gjemme forstøverapparat, noe jeg tror han kommer til å sette pris på selv.

Mio ligger i senga å sover, jeg har feber på 38 og er forkjølet og Link ligger i puppen♥

God Torsdag♥

STOR takk!

Link er nå litt over 10 uker gammel, men hadde han han kommet tli termin hadde han vært 10 dager idag. Det er ganske stor forskjell. Jeg skal ikke legge det under et bord at det har vært noen knall tøffe uker på sykehus og MANGE bekymringer. Det har blitt MINIMALT med søvn for å si det sånn. Di siste ukene har jeg nok hatt maks to-tre timer om natta pga bekymringer, stress, og enda mer bekymringer. Helt utrolig at di sa på sykehuset at jeg virket som en veldig rolig mamma som di synes taklet situasjoen veldig fint. Di følte jeg tok kontroll og var ei bestemt frøken. Hmm, tjaa..jeg liker å ha kotroll, å ja, jeg er bestemt!

MEN, det at jeg virket rolig og taklet situsjonen fint var vel bare utenpå det da. For inni meg skrek jeg og var bajas.. Men ja, for meg var det veldig viktig å  ikke gå rundt å stresse over Link. For er det en ting jeg er ganske så sikker på så er det at han glatt hadde merket det, å det hadde jeg aldri hatt samvittighet til å latt han gjøre.

Men nå, Link er frisk å vi er endelig hjemme igjen og fått roet oss litt etter noen knall tøffe uker. Han har litt hoste igjen, men på langt nær sånn som han har hatt. Link er 10 uker å nå har vi vært på sykehus i litt over 5 uker tilsammen. Nå håper jeg virkelig at vi slipper noe mer å at vi forblir friske alle sammen. Link har gått igjennom så utrolig mye nå på disse få ukene, og Mio skjønner mer en vi tror så når jeg kom hjem var han nesten litt furt på meg. Å det skjønner jeg godt, men heldigvis gikk det fort over når han så lillebror. Så nå ønsker vi bare å bli store og mer sterke sammen alle♥

Vi sier takk for oss å takk til alle som har vært heltene våre gjennom så mange uker! Vi har følt oss i gode hender hele veien♥ Stor takk til alle som har sendt varme tanker til oss, det har vært veldig støttende! Jeg er helt overveldig av alle meldinger jeg har fått og alle som har sendt så mange fine ord. Det er helt sykt hva noen få ord kan gjøre, så STOR takk alle sammen♥  Vi hjerter dere alle♥

Pumpemamma

Du er helt rå! 

Med førstemann trengte jeg aldri å pumpe meg fordi han ikke ville ha flaske uansett. Først når han var litt over året begynte han å akseptere den, men da var han også nødt til å ta flaske ettersom jeg var på sykehus ei stund rundt den tiden. 

Jeg syntes det var veldig fint å amme ettersom jeg aldri trengte å tenke på mat til minstemann. Puppen hadde vi jo alltid med oss uansett å lett var det! Skal ærlig innrømme at jeg tenkte mange ganger at; åh, hvor deilig det hadde vært om du bare tok flaske og sovnet til den i blant uten at jeg alltid måtte være der. Med andre ord, var han sulten eller skulle sove så var det kun puppen som var godt nok å jeg kunne aldri være borte! Maks 2-3 timer om gangen, men aldri etter klokken 19.00

Det skal sies at det ikke var ofte jeg tenkte  slik, men det var litt «slitsomt» i perioder. Jeg hadde hatt litt godt av alenetid en gang i blant jeg også, men så tenkte jeg også på at den tiden der får man aldri tilbake. Å vi trivdes veldig med amming og kos begge to! 

Hva med nå? Jeg savner det så jævli! Det å fullamme babyen sin savner jeg skikkelig å jeg gjør virkelig så godt jeg kan for å kunne gjøre det samme denne gangen også! Altså, amme til en hver tid å få en fornøyd gutt! Fornøyd når Link er både sulten å vil gjøre seg mett uten hverken sonde eller flaske etterpå. Og når han er trøtt og kun pupp er det beste eller om han bare trenger kos. Jeg er der, men jeg vil også fungere 100% ettersom det er det jeg vil!

Vi har selvfølgelig kosen og puppen vi også, men melkeproduksjonen min har blitt dårlig nå å er ikke bra nok for at Link skal bli ordentlig mett. Han må jobbe veldig å det har han ikke energi til nå rett og slett. ?

MEN, i mellomtiden så er det litt pupp og mest pumping.. Pumping vs pupping er to villt forskjellig ting! Jeg er lei pumpingen allerede å vil bare at han skal ligge i puppen hele dagen/natta for å få masse mat og masse kos. Det å pumpe seg hver 3.time etter han har puppet er mas i min verden og jeg blir veldig sliten av det! Høres sikkert kjempe klagete og teit ut, men for meg så er amming mye lettere! Jeg gjør dette nå for at Link skal få morsmelk, men jeg håper så inderlig at vi klarer å fullamme igjen?? Så til dere som pumper og har pumpet dere, dere gjør en sinnsyk jobb! Det skal dere virkelig ha, for det er ikke bare bare.. synes nå jeg! 

I starten når Link ble født begynte jeg å pumpe meg. Da pumpet jeg hver andre time for å stimulere, men synes det var håpløst og skikkelig slitsomt.. Helt ærlig, innerst inne vurderte jeg å begynne med erstatnings midler, men etter litt så jeg jo at melka kom.. Det var en hard periode, men det funka greit. Når vi ble skrevet ut av sykehuset første gangen spiste han fulle måltider fra puppen, så jeg satser alt på at vi skal klare dette nå også bare vi er ferdig på sykehuset❤️

Ha en god søndag ❤️

Insta—> Lineramona ?

Min beste Mio

Mens dagene her bare flyter av gårde på sykehuset sammen med Link som jeg håper snart blir bedre, så kom jeg til å tenke på en ting. Det er den 3.januar og Mio er 19 måneder i dag! Han er faktisk nærmere to år nå enn ett å følelsen er bare merkelig.. Lille gutten min har blitt så stor❤️ Han begynner å bli en stor gutt nå selvom han nok alltid kommer til å være babyen til Mamman sin. Han har vokst mye på kort tid etter han begynte i barnehagen, som er veldig gøy og se! Jeg var jo sååå skeptisk på om jeg skulle sende han i barnehagen når han var ett år eller om jeg skulle vente til han ble hvertfall 1,5-2 år. Men jeg angrer ikke på at han faktisk begynte når han var 1 år! Fra første dag i barnehagen var han veldig trygg på seg selv og ikke minst trivdes han stort. 

Di siste ukene har jeg sett en løsningsorientert og skikkelig trygg Mio. Han skjønner alt vi snakker om og er kjempe smart.❤️ Han leker med absolutt alle barn å kan virkelig det å kose seg. Han er meget bestemt og utspekulert, men det skulle vel bare mangle noen alder av 19 måneder. 

Det å våkne opp hver morgen til det smilende ansiktet ditt gjør meg ekstremt lykkelig! Du er virkelig noe for deg selv, å jeg elsker deg av hele mitt hjerte Mio Nathaniel❤️ du er rå! 

Et slag i trynet

❤️I går starten vi dagen med å ta litt prøver av minstemann. Han hadde veldig med inndragninger dagen før og hele dagen i går pluss at han var veldig sliten. Orka ikke puppe og ble utslitt av hostekulene sine. Han var å er rett og slett helt kaputt å det er så sinnsykt vondt å se! 

Når legen kom tilbake med svar fra tidligere visste jeg vel egentlig hva ho ville si. Saken er at når ho sa at di ville ha han tilbake på CPAP fikk jeg et skikkelig slag i trynet. Det gjorde vondt i mammahjertet mitt å jeg begynte å gråte. Det er selvfølgelig for en god sak di gjør det så må jo bare tenke at det vil hjelpe lillegutt å at han får god hjelp av cpap. Likevel så var det et stort skritt tilbake igjen for jeg trodde virkelig vi var på vei oppover❤️ vi tar fortsatt en og en dag om gangen, så må jeg prøve å tenke at vi ikke skal være her for alltid. Disse dagene skal vi klare sammen ❤️ 

Puls på nesten 200

I dag tidlig var ikke minstemann noe særlig i slaget.. han startet morgenen vår med en puls på nesten 200 som vedvarte lenge å deretter et hosteanfall som ikke lignet noe! Han er fortsatt tett som bare det å jeg regner med at han har kjempe vondt i halsen sin nå.. det sitter enda helt sinnsykt masse slim i bringen hans som irriterer veslegutten å maten går fortsatt inn via sonde❤️

Etter et par timer på brystet mitt etter denne kula i sta gikk pulsen ned, men i dag er han ikke spesielt i god form. Vi belager oss på sykehuset opphold i hvertfall noen dager til for å se hvordan Link er❤️ 

Nå starter Link og jeg nyåret på sykehus, men neste år skal vi få det helt sinnsykt koselig! Jeg og Link har det veldig koselig sammen her også, men kjenner jeg savner både Mio og Melis helt sinnsykt masse nå at jeg bare blir lei meg.❤️ men som sagt, neste år skal vi kose oss alle sammen❤️ Mio&Link&Melis❤️

 

Insta-> lineramona

Godt nyttår alle sammen❤️ Håper dere får en fin kveld❤️