Først og fremst, veien til ivf er en knall hard jobb både fysisk og psykisk! Men forløpet, da du ikke vet hva som skjer eller feiler kroppen din, den er trolig hardere. Jeg vet ikke!? Jeg vet ikke hva som er vanskeligst, jeg vet bare at totalen av alt tok knekken på meg. Du lever i den beste tro om at kroppen din naturlig skal kunne produsere barn å at når tiden er inne, ja da er det bare å sette i gang. Lett å planlegge, lett å utføre!
Men nei, så enkelt er det ikke for noen! Det startet med at jeg hadde ESTREMT mye vondt i magen. Jeg hadde så mye vondt å så vondt at jeg faktisk besvimte mange ganger fordi smertene var så intense at jeg aller helst bare ville legge med ned å…..ja, dø… for det gjorde assa så vondt at du aller helst ville ut av din egen kropp da det sto på som værst.
Jeg har alltid vært plaget med mye mensensmerter, å har ligget mange timer med ei varmepute og motvillig dyttet på med smertestillende. Men disse smertene har ikke vært koblet opp til det. Første gangen tanken slo meg at noe tydeligvis var galt ble jeg lagt inn på sykehus. Da husker jeg at jeg krabbet rundt i leiligheten min desperat etter å finne en jævla Paracet, det endte med at jeg sovnet i fosterstilling på gulvet til Kim kom hjem. Det di gjorde på sykehuset den gangen da jeg ble lagt inn var å operere ut blindtarmen. Den var tydeligvis litt betent så di valgte å fjerne den mens jeg først var i narkose.
Smertene ga seg ikke, å jeg oppsøkte naturligvis legen min igjen, hun ville hjelpe meg så godt hun kunne så hun sendte meg videre til Spesialistsenteret. Jeg var mange ganger inn og ut der uten å få noen spesifikke svar, men gynekologen la meg under pasienter med endometriose.
Tiden gikk, å jeg fikk noen sterke smertestillende som jeg kunne ta ved behov. Men når det ikke funker da? Å du ligger der uten å klare løfte en finger? Ja, det å husker jeg så godt! For det var kvelden etter vi hadde feiret lillesøster sin konfirmasjon. Jeg kom hjem på kvelden å jeg la meg ned. Smertene begynte å bygge seg opp å jeg hivde innpå med smertestillende. Etter noen timer lå jeg igjen i sykehussenga.. di tok ultralyd å jeg hadde så vondt at jeg måtte få morfin på veneflon og noen skikkelige smertedempende. Di fikk til slutt sjekket å det viste seg at jeg hadde en væske/blodansamling i magen. En cyste hadde sprukket, så da ble det bestemt at det ble kikkhulskirurgi for å fjerne dette. Når di var ferdig der å di kom for legesamtale viste det seg at egglederne mine også var tette, å at jeg hadde cyster på eggstokkene. Smertene kom trolig da cystene kunne sprekke, å da gjør det helt sinnsykt vondt. Di hadde også prøvd å spyle egglederne med væske.
Etter litt ble jeg innkalt til ny undersøkelse ved Rikshospitalet som di kaller hysterosalpingografi. Det er en røntgenundersøkelse som viser innsiden av en kvinnes livmor og egglederne. Det blir på litt den samme måten, men her ble jeg ikke lagt i narkose, å undersøkelsen var ganske smertefull. Røntgenlegen kan se etter blokkeringer eller svulster. Under testen sprøytet legen væske inn i livmoren gjennom livmorhalsen. Væsken vises på røntgenbildene, og slik kan legene se om den passerer gjennom livmorhulen og langs egglederne dine. Dersom egglederne er tette, vil legene kunne se at væsken ikke passerer gjennom dem.
Konklusjon; jeg kan ikke få barn på «normalt» vis, å var ønsket om barn reelt måtte jeg gå igjennom ivf. Å skulle jeg gå igjennom ivf så var tiden inne…..
Insta; Lineramona♥