♥Det å sitte på sidelinja på denne måten å ikke kunne bidra til noen ting for sønnen min er helt jævli! Viruset som herjer kroppen til minstemann går opp og ned som ei berg-og dalbane så man vet aldri hvordan det blir.

Jeg gjør det jeg kan gjøre, jeg får ha minstemann på brystet, jeg kan sitte å kose med han å holde CPAP’en på plass så han får optimal effekt, jeg kan tørke bort all slim som kommer opp bort fra munnen hans å bare være tilstede 24/7. Jeg ligger på intensiven sammen med han på natta så vi begge får «roet» oss, jeg spretter ut av senga så fort jeg hører en lyd jeg ikke liker å er vel mesteparten våken selvom jeg tar meg selv i å duppe av litt i ny og ne. Jeg føler meg hjelpesløs, letter sagt ubrukelig. Samtidlig er ikke dette min kompetanse, min glede i dette her er at jeg er mamman hans å at vi skal ha så mye glede av hverandre resten av livet. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne gjort så mye mer for han, bare fått bort alt dette å tatt han med meg hjem. Jeg prøver så godt jeg kan å være rolig i hans selskap, men inni meg har jeg bare lyst til å skrike! dagene går å jeg håper på en god natt i natt å gode nyheter imårra❤️ 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler