I dag/kveld sitter jeg alene igjen med Simba og kattene. Ikke mye å skryte av egentlig! Fått gått en tur med Simba så han hvert fall har fått litt mosjon i dag, kanskje han klarer å slappe av litt i kveld også 🙂 Åsså har jeg klart å “lage” meg mat, skjønner at mange som bor alene spiser mye Fjordland. Det er så lettvint!
Synes det er veldig skummelt og veldig deilig på samme gang, skummelt når det blir mørkt og veldig deilig med stillheten rundt meg. Veldig deilig å ikke ha noen som maser om det og det og det andre, å ingen som kan gå å irritere meg ;D haha…
Jeg blir nok fort lettere irritert på folk om jeg føler at man går oppå hverandre til en hver tid. Jeg tror det at, jeg fort blir irritert fordi jeg alltid blir misforstått. Å det er et problem for min del. Det blir et problem fordi jeg ikke kan snakke med andre om mine følelser og mine meninger, for det kommer feil ting ut. Jeg sier ting jeg mener, men det kommer feil ut. Det er så mye lettere å få det ned på ark, for da kan man tenke over det man føler man skulle fått frem!
Det er en av di utingene jeg har. Di fleste har en slags type form for et problem, eller flere. En ting som alltid har fulgt med meg uansett alder er den at jeg ikke klarer å snakke om meg selv, å uttale mine følelser på riktig måte. Jeg klarer aldri å få frem di riktig ordene og jeg klarer ikke snakke med folk slik at di virkelig skjønner hvordan jeg har det inni meg. Jeg er håpløs i diskusjoner, for jeg har så mye på hjertet som jeg skulle hatt frem, men som blir værende igjen på tunga. Jeg får totalt blackout å det koker over slik at jeg ikke får ut et ord av det jeg skulle sagt. Så da snakker jeg bare rot å ting kommer frem på feil måte.
Jeg har slitet en del di siste årene med noen ting, å utfordringen min med å få gjort noe med det er akkurat dette, å klare å snakke om det på den måten slik at noen skjønner hva jeg mener. Jeg får aldri frem ordene jeg er ute etter å jeg klarer ikke formulere di på den måten at jeg får ut det jeg har på hjertet. Jeg er ikke redd for å si min mening i det hele tatt, men jeg får aldri sakt det på den måten jeg vil det skal komme ut. Jeg vil være ærlig og saklig når det kommer til saken, men jeg klarer så utrolig bra rote det til hver gang. Det å sette meg selv i uheldige situasjoner som gjør ting værre pga at jeg ikke klarer å si det på riktig måte. Det er liksom blitt til min greie!
It´s just the way I am♥
Sånn som Kim og meg, vi har en del diskusjoner å vi har veldig forskjellige meninger om alt som er. Det som har skjedd nå, fordi jeg har et veldig dårlig ordforråd er at hver gang vi diskuterer ser han bare oppgitt på meg fordi jeg sier ting litt feil. Jeg klarer ikke sette ord på ting, å jeg føler jeg har brukt opp alle ordene jeg har. Det som skjer da er at han føler jeg bare har blitt satt på repit, at jeg snakker om det samme om igjen og om om igjen, å han gir opp diskusjonen. Mens jeg da naturligvis prøver meg igjen, og igjen….og igjen. Jeg skjønner at vi kommer i konflikter som gjør at vi blir litt smågale begge to, fordi han skjønner ikke hvorfor jeg blir irritert, å jeg klarer ikke forklare han hvorfor jeg blir det. Det er slitsomt, å jeg virker bare super vanskelig, men det er slitsomt! ;D
Men jammen er er det godt å få ut dette her også! Tror nesten jeg funnet en hobby som blogger, det gjør meg jo roligere. Altså en slags type terapi. Nå kan jeg liksom få ut det jeg føler utenat tonefallet skal høres nedlatende ut eller at jeg blir avbrutt mens jeg skal fullføre en setning. Skriver jeg det ned kan jeg lese det om igjen og om igjen før det kommer ut. 🙂 Genialt for en sånn som meg.
Men selvom jeg sier mye rart noen ganger så er det ikke sikkert det er AKKURAT slik det kommer ut.
Love you baby♥
Insta–> lineramona
