Di siste dagene har det vært kaos. I forrige uke var det feber og forkjølelse på Mio, han er nå endelig på bedringens vei å fått en skikkelig utredning, men det gjelder å passe på å se opp for alt. Så er det å bruke litt medisiner for å se hva som hjelper.
Det som nå er er at Link også har blitt syk nå. Han er tilbake i sykehussenga med sonde, CPAP og alt mulig av forskjellige ledninger som er koblet opp mot di forskjellige maskinene. Link blir nå overvåket av intensiven og vi blir nødt til å være på sykehus ei stund igjen. Vi kom inn natt til mandag å ting er stabilt dårlig.
Dette var jo ikke den julen vi hadde håpet på i det hele tatt, men jeg kan ikke akkurat bestemme i forveien for hva som skal skje. Helt ærlig, så har denne julen vært helt forferdelig, men jeg håper dere har kost dere!♥
Jeg er bare drit sliten, men det vet jeg også at Link er så det er bare å være sterk for han♥ Elsker deg lille venn♥
Da var det ei stund siden jeg har gjort lyd fra meg igjen, men dagene her hjemme bare flyr avgårde. Det var deilig å få ta med Link hjem til Mio å starte hverdagen her sammen med begge gulla mine. Nå har vi endelig begynt å få litt rutiner på ting og alt går over all forventning med både Mio og Link♥ Melis også er så utrolig forståelsesfull og omsorgsfull at jeg blir helt rørt inni meg av den lille chihuahuaen. Hu er virkelig noe for seg selv!♥ Jeg ligger ofte å tenker tilbake på tiden på sykehuset, hvor mye følelser det ble på en gang der. Noe jeg tenker ekstra mye på er at om jeg hadde visst at vi skulle dratt hjem så tidlig fra sykehuset å ikke belaget meg på å være der til termin, så tror jeg nesten at jeg hadde klart og vært litt mer rolig og komfortabel inni meg. (Lett for meg å si nå når jeg sitter her med en frisk og perfekt baby). Men jeg tenker at jeg skulle “satt mer pris” på di dagene der å vært mer tilstede psykisk. Vi hadde det jo så fint som vi bare kunne med tanke på forholdene, så kan ikke si jeg hadde så mye å stresse over. Men samtidig var det så utrolig vondt å se den lille baby Link med så mye ledninger og maskiner over seg, å all den overvåkningen han hadde di ukene vi var der, det ble bare så utrolig mye på en gang. Jeg er selvfølgelig glad for at han fikk overvåkning 24/7!!! Men jeg ble veldig stresset over all den pipingen og “forstyrrelsen” som var der så klarte ikke helt å «slå meg til ro». Vi fikk ikke den starten jeg hadde forventet.
Man kan ikke akkurat se frem i fremtiden så jeg visste jo ingen verdens ting om at ting skulle gå så fint som det gjør i dag. Å jeg visste definitivt ikke at han så absolutt skulle komme før. Situasjonen på sykehuset var bare vond og stressende pga Mio som jeg hadde hjemme og pga Link som måtte være på sykehus. Der og da skulle jeg ønske jeg klarte å dele meg selv i to, men det er vanskelig det å.. Men nå som ting er så bra så kunne ikke ting blitt så mye annerledes enn det ble, alt gikk strålende og ting går veldig fint nå. Det er så man kan se både Mio og Link vokser hver eneste dag så nå stopper vi tiden litt dere♥ Link var allerede 6 uker på lørdag♥
Dagene går hvertfall å på dagtid sover jeg stort sett når Link sover, ammer, pumper meg og skifter bleier. Resten av dagen går til Mio når han er hjemme fra barnehagen. (Jeg har blitt proff til å amme Link mens jeg sparker fotball med Mio) Wohoo♥
♥Igår var Link allerede tre uker gammel, omg….tiden går så altfor fort! På fredag dro vi hjem igjen, da var Link 34uker akkurat. Han er virkelig noe for seg selv, sonden tok vi bort på torsdags morgen fordi han tar puppen så utrolig godt å spiser fulle måltider, å når han ikke tar fulle måltider fra pupp så tar han flaska like godt. Dette er utrolig bra til å være så liten, jeg er så imponert! Den lille gutten, å så flink!? Det er helt sykt! Her har vi en meget viljesterk og bestemt gutt! Såe, vi dro faktisk hjem i uke 34 uten sonde og annen form for hjelp som vi trodde vi egentlig skulle.. jeg fikk jo en skikkelig innkjøring i sonde spising den siste uka, men plutselig trengte vi ikke det alikevel♥ ja, jeg er helt sykt imponert av den fine gutten min!
Denne helgen har Link slått seg skikkelig til ro, i armene mine som regel. Vi har det skikkelig bra å vi har virkelig kost oss masse her! Deilig å komme hjem♥ Lite søvn har det blitt da jeg kun sitter å ser på den lille krabaten som ligger ved siden av meg å vi spiser hver 3.time, men det er slik det er å det er veldig godt å se han vokser seg sterkere! Link Elias♥
I går hadde vi besøk av hjemmesykehus, han har nå passert to kilo så det tyder jo på at han får i seg det han skal. Som di sier så er di veldig imponert av gutten di også, han tok pupp fra første stund, han tar fulle måltider, sier ifra selv når han vil ha mat, å vi dro hjem i uke 34 uten sonde♥ så her har dere en veldig stolt mamma♥
♥I går, etter jeg hadde tatt Link sitt første bad, stelt han, veid han og kledd på han kom det ei trivelig dame/sykepleier bort til meg mens jeg satt å ammet minste mann♥ (Link synes det var veldig deilig å bade btw, han koste seg skikkelig)♥ hun spurte meg om vi kunne ta en liten prat sammen å selvfølgelig! Hu fortalte meg det, at siden Link hadde vært å er såpass stabil som han er så tenker legene og sykepleierne at vi kanskje kan dra hjem ila uken.. OMG! Di vil selvfølgelig komme hjem til oss å veie han og følge han opp, lage ernæringslogg osv, men om vi følte oss klare for å dra hjem så var det store muligheter for det♥ jeg tenkte med en gang at; NEI! Dette er for tidlig! Jeg fikk faktisk litt sjokk med en gang siden jeg har belaget meg på å være her ei GOD STUND! MEN, etter å ha hatt han med meg på rom å tenkt mer over det så er jeg egentlig veldig komfortabel med det♥ Han har vært så fin hele veien og han er jo som sagt helt sykt sterk denne lille krabaten, så jeg kan ikke helt skjønne hva som skulle stoppet meg å ta med meg Link hjem nå♥ Jeg er så stolt at jeg sprekker snart!♥
♥Nå skjer det store ting her! Link er virkelig en sterk type! For det første, så har han tatt puppen godt den siste tiden å i dag tidlig klokken 07.00 fikk han i seg hele 41ml selv fra puppen! Det er ganske mye til å være 33 uker synes nå jeg. Wihoo♥♥ (han tok jo puppen relativt fort etter han ble født men da kom det ikke så mye melk. Å det er jo min feil) Nå skal det også sies at det ikke er hver gang det blir så mye, men dette er virkelig fremgang! Nå sier legene her også at han har vært så stabil hele veien at di vil koble han fra di pipe maskinene og heller sette han På apnè monitor greie♥♥ (greie!? Ja, fordi jeg ikke orker å forklare og skrive så mye rundt det der, di fleste vet sikkert hva jeg mener);D MEN, det også er virkelig et skritt i riktig retning! Jeg må også innrømme at jeg er litt nervøs ang dette, jeg føler jeg er skikkelig på den “treninga” til vi skal hjem, selvom det enda er ei stund til.. men nå er det på en måte jeg som har fått styringa og skal gjøre alt selv å det er litt nervepirrende. Jeg er jo sååå redd for å gjøre noe galt! Det er jo bare å spørre om hjelp om det er noe, å det er selvfølgelig veldig betryggende å starte dette her så tidlig på sykehuset for da er det folk rundt oss til en hver tid, men synes det helt ærlig også er litt skummelt i og med at jeg nå står litt på egne ben her! Jeg er jo så utrolig var på Link nå, så en liten bevegelse er jo bare stort å jeg tenker med en gang; “åå, hva skal jeg gjøre nå? Går det bra med han? Skal jeg spørre noen om hva som skjer? Er det noe han vil? Hvilke signaler sender han ut nå? Osv osv.. blir helt forstyrra selv her, men vi er i trygge hender, så jeg må nok lære meg til å slappe litt mer av♥
Men, Nå skal a mor mate med pupp og mate gjennom sonde, alene. Pluss at maskinene er borte så nå er vi to sammen ♥ Link gjør mesteparten av jobben selv, å han er jo bare såå flink så vi tar en og en dag om gangen som vi har gjort! Makan til sterk og stabil baby♥ bank i bordet!! ♥stolt mamma♥
Nå går dagene og nettene i bleieskift, puppe, sonde, pumpe og spise selv.. åsså er det på’n igjen♥ men vi skal klare dette! Vi prøver hvertfall så godt vi kan begge to♥ ha ei fin uke alle sammen♥
♥Nå er vi friske og raske her i huset og Mio er tilbake i barnehagen. Det tror jeg han har savnet for kjære vene som han koser seg med en gang han kommer dit. Det er så veldig godt å se♥ når jeg skulle dra i går kom det en liten klump i halsen for jeg skulle dra tilbake til sykehuset til minstemann♥ Vondt å dra fra Mio, men samtidig gledet jeg meg til å holde den lille lille gutten min igjen. Det har virkelig vært så vondt å ikke få være der sammen med han, jeg hadde ikke sett han på 4 dager å det virket som en hel evighet.
Men, en liten oppsummering; jeg har hatt noen fine dager sammen med Mio Nathaniel♥ vi har kost oss, desinfisert hele leiligheten og vasket alt av klær og sengetøy. Det har gått unna selvom vi har vært litt syke her, men det må til for å få bort sykdom og dritt! Vi er friske nå ♥ (Synes det er noen timer for lite i døgnet av og til for jeg føler jeg skulle fått gjort enda mer på disse dagene.) Men kosen med Mio kan ingen ta fra meg, å det har vært helt fantastisk, å endelig har han fått sovet litt på armen til Mamman sin igjen♥ nå er det Link sin tur♥
♥Ull er gull! Klæra jeg allerede hadde kjøpt som skulle passe til minstemann når han skulle komme ble plutselig altfor stort. Å klæra jeg har etter Mio er også altfor stort enda. Babyen min var ikke så stor når han kom til verden så da var det bare rett på barnashus å kjøpe litt 44 klær. Selv det blir litt for stort for den lille babyen min, men så lenge det varmer han godt så får det nesten duge♥ er ikke såå lenge til di passer for han vokser jo for hver dag♥ i dag har han nesten passert fødselsvekta si igjen forresten, så dette ser veldig bra ut♥ dette er en gutt laget av krutt🙈♥
♥I natt skjedde det noe som ikke skulle skje! Jeg måtte dra hjem fra sykehuset klokken 04 i natt fordi jeg fikk oppkast syke. Det var en så forferdelig følelse for jeg satt med Link hele kvelden i går å ble skikkelig redd for at jeg hadde smittet han. Link har det heldigvis fint, det blir jevnlig snakk med intensiv avdelingen så di passer veldig godt på gullet! I heimen kaster både Mio og jeg opp så hele dagen i dag har gått til å vaske klær og sitte med Mio på fanget♥
Det gjør kjempe vondt å ikke få se Link før onsdag eller torsdag.. det spørs litt hvordan ting forblir her å det er så jævli at jeg blir helt ødelagt av det! Samtidlig er det godt å være sammen med Mio nær han er syk, for han trenger jo litt ekstra kos når han er dårlig! Ting blir ikke akkurat lett når sånne ting skjer oppå alt annet, men jeg må bare tenke at det at jeg ikke kan være på sykehuset er det beste for både Link å selvfølgelig di andre på sykehuset der. Nå blir det noen dager med Mio, vi skal prøve å få det beste ut av disse dagene sammen til tross for sykdom og tanker før jeg drar på sykehuset igjen♥ Skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg helt sykt til å få hjem Link å starte en hverdag med guttene mine!♥
♥I dag er det en stor dag for oss! Det er egentlig litt sånn at vi burde feire å det skal vi selvfølgelig gjøre ♥ Mio Nathaniel er nemlig 17 måneder i dag, og Link Elias er hele 7 dager♥ Det går virkelig oppover her, å herre minn som tiden går når jeg ser på det slik! Jeg synes ikke det er noe lenge siden Mio var bitteliten, så her er det bare å holde fast å nyte tiden max uansett hvor man oppholder seg! Nå sitter jeg her med en 17 måneder gammel gutt med sterke meninger om hvordan han synes ting skal være her i livet, og en liten gutt på ei uke som akkurat har funnet ut at puppen er en god måte å starte prosjekt “opp i vekt” på♥ det er helt ufattelig å jeg tror egentlig ikke ting går opp for meg helt klart før vi er hjemme i di daglige rutinene. Men sånn jeg ser det nå er som sagt ting helt ufattelig♥
Jeg føler meg så veldig heldig som har to friske og så fine gutter♥ Jeg hadde faktisk aldri trodd jeg noen gang skulle få barn, men her sitter jeg…som to-barns mamma til verdens fineste barn i mine øyne♥ mer om dette kommer senere♥
I dag skal vi kose oss! Mio kommer å skal få lov til å hilse på lillebroren sin for første gang, jeg gleder meg til å se hvordan han reagerer.. Etter han har fått en kjapp titt skal han få mamma tid, å jeg skal få Mio tid, å som jeg gleder meg til det♥ det kribler fra panna og ned til lilletåa♥
♥Ikke alle vet navnet til den lille enda, så derfor tenkte jeg fortelle dette i eget innlegg til dere 🙈
Jeg har skrevet ned utallige mange navn som jeg synes er fine og som jeg hadde tenkt til å bruke på babyen som skulle komme. Saken er bare at med nummer to som nummer en var jeg 100% sikker på at begge var jenter fra første stund å jeg har da selvfølgelig hatt 100 jentenavn på lista mi. Å kanskje 5-6 guttenavn på lista mi i tilfelle. Jeg har vært så sikker på at begge har vært jenter at jeg begge gangene har startet med å fylle kommodene med rosa klær. Så dum og så selvsikker har jeg vært mens alle har sagt at det bare er å vente for dette er det ingen som vet før en god ultralyd. Jadaaa, det er Line i et nøtteskall helt enkelt! (Så er det noen som skal ha jentebaby her er det bare å rope ut)🙈
Men uansett..gutt ble det denne gangen også, å frisk og sprek er han så det er det som teller♥ og like glad er jeg nå som da Mio kom for den lille krabaten! To gutter er perfekt for meg å jeg elsker begge babyene mine helt sinnsykt! ♥
