♥Ja, noen tenker at det er super deilig å endelig få et hotellrom etter å ha ligget på barsel i 5 dager. Å det skjønner jeg godt om man går igjennom ting sammen med partneren sin å har en trygg arm/hånd å holde i. Men for meg ble det egentlig som et stort spark i rompa.
Jeg ble vekket i går morgen å fikk denne i trynet; god morgen.. jeg skal bare ta blodtrykket ditt jeg så blir du skrevet ut, så vi ringer å bestiller hotellrom til deg nå.
«Etter at blodtrykket er tatt»,- sykepleier; ja, du har jo et ganske lavt blodtrykk, men det er jo bare deg det»… sånn, da skal jeg bare skrive ut papirene dine så kommer jeg tilbake….
Okei!? Jeg føler meg egentlig ikke helt i form enda, men dette kan vel di best!? Jeg har fortsatt veldig mye smerter, tanken på å gå lengre enn til enden av korridoren gjør meg fortsatt fysisk dårlig. Det å starte pakking for så å komme meg på hotell blir en skikkelig fysisk test. Jeg skjønner ikke hva di tenker med å jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå!
Pga corona så får jeg null hjelp, samboeren min som er den mest hjelpsomme typen i verden får jo ikke kommet å hjulpet til med noen ting. Det å bare få på seg truser og sokker hadde blitt 5 ganger lettere om han hadde vært der. For å komme meg til babyen min må jeg gå rundt hele hotellet fordi di ikke har åpnet opp gangen gjennom sykehuset å inn til intensiven der Ask Emilio ligger. Alt ble så mye mer tungvint å uten hjelp fra samboeren min ble det igjen litt mer å tenke på. Jeg følte meg så alene der jeg satt på hotellrommet, å tanken på Kim og alle 3 barna mine gjorde meg helt knust.
Ja, i går kom frustrasjonen igjen å det ble helt kaos i hodet mitt, men i dag ser det litt lysere ut igjen. Jeg prøver å samle meg, men frustrasjonen må ut! Det svinger ekstemt mye her, men ja, det er jo et tegn på at ting kan bli bedre også..
Dagen i går ble veldig snudd til det positive igjen da jeg endelig fikk litt etterlengtet tid sammen med di to eldste barna mine. Det var så utrolig godt å få klemme di igjen, å den lille tiden med di bygget meg virkelig opp igjen å klar for å kjempe videre♥
Gjensynsglede♥
Jeg gråter når jeg leser dette.. for jeg kjenner meg så igjen i de følelsene, fra når de ville skrive ut meg fra barsel. Og jeg blir så trist av å tenke på alle andre som har måtte gå igjennom det samme. Så tøff du er ❤ leste forresten at du etterhvert fikk lov å dra hjem og sove.. så utrolig deilig det må ha vært. Jeg maste og maste om dette da jeg psykisk trengte det, men fikk ikke lov.. etter 5 uker innlagt fikk jeg lov til å møte sønnen min på 3 år ute på lekeplassen i et par timer. Da var det vanskelig å ikke gråte. Er så sykt glad for å være hjemme med 2 friske gutter nå. Hadde fint sykehus opphold. Men nenner ingen å gå igjennom det samme.. hadde virkelig kunne trengt mannen og sønnen min der som støtte. Stå på videre ❤ og takk for at du deler.. fant deg forresten gjennom prematursnappen 😊