Tenkte jeg måtte legge ut et innlegg å skryte litt av meg selv i dag. Jeg har vært så utrolig dårlig i så mange uker nå, det svangerskapet her har ikke vært veldig lett for meg, så jeg syntes jeg trenger litt klapp på skulderen min. I dag har jeg vært på trening, første treninga mi etter jeg ble innlagt på sykehus etter sist trening. Nå føler meg mye bedre, maten holder seg i magehuset, jeg er kvitt di sterke kvalmestillende jeg fikk på sykehuset, jeg kan reise meg opp av sofan uten å gå i gulvet å jeg har energi til overs igjen. Jeg føler meg veldig heldig! ♥
Derfor, i dag tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på ei veldig lett treningsøkt, å det viste seg å være noe av det bedre jeg har klart å gjøre på ei god stund. Nå skal resten av di 40 ukene gå som en drøm har jeg bestemt meg for! ♥
Noe som var veldig nytt for meg var å ha på meg trenge treningsklær med skikkelig gravid mage, haha! Jeg føler meg som en ballong, helt utrolig at jeg i det hele tatt fant noe å ha på meg under økten. Merker litt forskjell fra ikke-gravid og gravid, men føles veldig bra uansett ♥
Heija! Nå er det en stund siden sist igjen. Vurderte lenge å bare slette hele bloggen ettersom jeg har hatt skrivesperre og aldri hatt tid og ork til å sette meg foran pc´n lenger. Men så er det jo litt slik at jeg synes det er veldig gøy å skrive og bruke litt tid for meg selv her også, å da er det kanskje dette som er tingen for meg. Eller?
Ja, for å være helt ærlig så har jeg vært veldig dårlig en periode nå, faktisk i hele 17 uker.. Jeg har vært en tur på sykehuset og ligget der i noen dager, kastet opp en hel del og bare vært i dårlig form. Heldigvis kommer dette av den gledelig grunn, Mio Nathaniel skal nemlig bli storebror. Jeg vet at han kommer til å bli verdens beste storebror♥ Han er så skjønn! Alt er super bra med både Mio og babyen. Mio koser seg stort i barnehagen om dagen og smiler fra øre til øre hele tiden, og jeg koser meg med den lille i magen når han er der.
Heija! I går brukte vi hele formiddagen på helsestasjonen. Her i huset følger vi vaksineprogrammet til punkt og prikke å det er jeg veldig glad for, så da var det dags for vaksine og legesjekk. Alt gikk kjempe fint selvom jeg skjønner at det ikke er så gøy å ta vaksiner osv.. Jeg liker jo absolutt ikke det selv, så forventer ikke akkurat at det skal gå helt smertefritt for han heller. Men, da slipper vi forhåpentligvis sykdommer og annen dritt. 🙂
I dag var tredje dag i barnehagen for Mio, å det går så bra! Han stortrives som minstemann der og sjarmerer alle. Han leker så godt i lag med alle barna å jeg er så stolt av han! Mammahjertet mitt er så stolt at jeg sprekker å det å ha en sånn liten mann i livet er bare enormt lærerikt og fantastisk♥
Hei! Nå er det ei god stund siden jeg har vært innlogget her. Nesten så jeg savner litt å skrive ned alt som er. Derfor jeg muligens gjør det nå også..!?? 😀 har jo alltid syntes det har vært så koselig å sitte i sofakroken med en tekopp i hånda og data´n foran meg mens jeg skriver alt dette greiene som bare faller meg inn. 🙂
Mye har skjedd siden sist jeg jeg skrev, Mio Nathaniel blitt hele 1 år og har nå startet i barnehagen. Det synes jeg rett og slett bare er helt sykt! Tiden har gått så fælt at jeg har ikke ord. Bittelille gutten min har startet i barnehagen. Jeg synes det egentlig er altfor tidlig så jeg kunne godt ventet med det i noen måneder til, men man merker også hvor bra det er sosialt sett for han. Han elsker å leke med andre barn, og den oppmerksomheten han har fått disse dagene ser det ut som at han bare har utnyttet og utnytter maks 🙂 Han er skikkelig blid og fornøyd, så tror ikke dette blir noe problem 🙂
Jeg må bare få skrevet dette ned før jeg “glemmer” følelsen. Saken er den at en fødsel gjør vondt, men hadde noen spurte meg, eller, det kommer vel til å skje….men om noen nå spør meg om hvordan jeg synes fødselen var, eller hvor vondt det var fra en skala fra 1-10,- eller om det er noe jeg kunne sammenlignet det med og om jeg kunne gjort det igjen, osv…så er nå sannheten den at jeg synes det gjorde vondt, men bare vondt. Vanskelig å si på en skala, men “midt på tre”. Jeg kunne nok sikkert gjort dette 10-20 ganger til, for følelsen av glede og forelskelse har aldri vært større, å så vondt var det ikke at jeg har fått skrekken helt ærlig. Jeg kjente vel strengt tatt veldig lite! Den følelsen man har og får når man hører di første lydene av et friskt barn blir så forsterket at det gjør vondt! Hvis noen ser på The Vampire Diaries, så følte jeg meg antageligvis som en vampyr som er “under forvandling”. Alle følelser forsterkes med 10000. Tårene kan fort begynne å renne bare ved tanken på hvor fint det var og nå er.
Jeg skal nå samtidig fortelle dere en ting, at etter vi kom hjem fra sykehuset to dager etter fødsel så fikk jeg tannverk…(igjen) Den tirsdagen etter fødsel så måtte jeg dra meg til tannlegen, og vondt ble bare værre vondt å jeg kan skrive under på at en tannverk er 10 ganger vondere og værre enn å føde et barn! helt ærlig.. Det er det værste jeg har vært med på, jeg satt å gråt i tre dager og netter før jeg fikk en time hos spesialist på pilestredet den samme uken til rotfylling.
Det skal sies at det er litt vanskelig å sitte, stå og gå etter man har klemt ut et barn. I mitt tilfelle måtte det sys litt her og der å litt pynting måtte jo til etter 12 timer. Med tannlegeskrekk og tannverk samme uken, i tillegg amme ett barn annenhver time så var dette slitsomt, men kun pga tannverken! Jeg vil nok si med hånda på hjerte at kosen med Mio drev meg igjennom ett smertehelvete.
Dette skrev jeg da 07.06.17, fire dager etter fødsel hvor alt sto på som værst. Så ja, jeg kunne fint gjort dette flere ganger♥
Min fine Mio Nathaniel, jeg er så stolt av deg å du har virkelig vist meg hva ekte kjærlighet er ♥
God mandag! Jeg tenkt på en ting… Isteden for å spamme alle på Facebook så har jeg laget en egen Facebook side hvor jeg legger ut innlegg relatert til bloggen. Da kan heller di som ønsker å følge Mio Nathaniel og meg, å våres hverdag i Oslo heller følge oss på lineramona på Facebook♥ Jeg skal da prøve så godt jeg kan å ikke legge ut på min egen side å spamme alle som ikke er såå interessert 😀
Facebook siden er og blir som den blir siden jeg aldri har vært no særlig teknisk anlagt. Jeg er rett og slett veldig uintelligent på di områdene som har med data å gjør så veldig uheldig der. ;D Håper Mio Nathaniel blir bedre på di områdene der men slett ingen tvang det heller.. ;D
Nå er det bestemt! Jeg er bare nødt til å gjøre noe med det. Jeg er nødt til å komme i gang så det er slutt på å kun være et støttemedlem. Jeg skal nå melde meg inn på et trenings studio å faktisk dra å trene. Jeg skal ikke være ei gammal sutrete kjærring om 10 år, som ikke kan leke med barna mine fordi jeg er for skjør her og der når jeg er 40 år lissom. Nå er det nok! ………..(det er motivasjonen om dagen)
Det som er, er jo at jeg vet at jeg kan være så super flink om jeg bare vil, å tid til å trene har jeg liksom alltid. Så ja, nå er det nok tenker jeg! Nå skal jeg faktisk dra å melde meg inn på trening senter her borte slik at jeg er nødt til å starte. Hvert fall slik at jeg er på god vei til å starte.. Jeg håper bare jeg klarer å være såpass flink at jeg holder det jeg sier nå, kjett å drite seg ut nå lissom. Håper jeg klarer å få inn litt rutiner igjen for det er faktisk mange herrens år siden nå. Nå har jeg både kjempe lyst å masse tid til å komme i gang så….ja, Wish me luck ♥ Detta skal jeg klare!
Hvem hadde trodd at det skulle være så utrolig vanskelig å finne et navn til sønnen sin? Jeg har googlet navn i flere år å skrevet nes mange som jeg synes var fine. Jeg hadde nesten alt klart til den dagen jeg skulle få vite at jeg skulle bli mamma. Jeg hadde så mange navn som jeg synes var fine, å jeg hadde plukket ut di jeg synes var finest slik at den dagen jeg skulle finne navn til barnet mitt ikke skulle bli så vanskelig. Jeg trodde ikke det skulle være noe som helst problem å finne et navn til barnet mitt.
Jeg har hatt mange forslag, å jeg har fått mange forslag. Noen synes det og det og andre synes det, men til syvende og sist så er det jo faktisk mor og far som skal bestemme dette. Vi har vært frem og tilbake, mange uenigheter og nesten kranglinger pga navnet. Vi har hatt så mange forskjellige meninger alle mann om dette navnet at hjelp. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det skulle bli så vanskelig å sette et endelig navn på den skjønneste skapningen, men jo..det er faktisk noe av det vanskeligste jeg har vært med på.
For min del kunne han bare het “skatten min”, for det er jo det han er. Men siden det ikke bare er jeg som skal ha han i livet mitt så må vi finne et fint navn til han. Så navn vil han få♥ 😀
Ukene går å 11 kilo tyngre er jeg blitt på disse snart 9 månedene. For å være helt ærlig så har jeg faktisk ikke følt meg så “vel” på snart 4 år. Jeg synes det er veldig gøy at jeg ikke får på meg buksene mine som nesten var for store i størrelse XS/24/32 før jeg ble gravid, toppene i størrelse XS som plutselig har blitt mage topper og kjolene i størrelse XS/32 som jeg nå fyller 110% ut.. Så klart “klager” jeg på at jeg ikke har klær osv nå selvom jeg har det, men nå synes jeg dette faktisk er et bedre “problem” enn det problemet jeg har når alt er for stort i XS og de klæra som sitter som svarte søppelsekker. Men det er vel sånn at man aldri er 100% fornøyd uansett hva man har og ikke har ;D
Men med andre ord så skal jeg prøve å beholde de ekstra 11 kiloene jeg har fått pga babygutt så godt som mulig, men hvordan i alle dager skal man klare det? Kanskje er jeg så heldig at kroppen faktisk har forandret seg litt slik at det ikke blir så lett å rase ned i vekt.. Det hadde hvert fall vært fint, for det må jammen være bedre å måtte gå opp en størrelse i klær, enn å ikke ha noen verdens ting å gå på. Former er fint så håper jeg er en av di heldige!!♥
Dette skrev jeg akkurat 2 uker for guttungen kom til verden, en uke etter var jeg tilbake til den gamle Line. Kroppen min var NESTEN akkurat som før, men matlysta har aldri vært bedre. Rart med det, men nå er det nok ♥ Noe skal jeg da kunne klare å gjøre!
I går var den vesle tassen min 8 uker allerede å forandringene er enorme! Jeg er helt overveldet av følelser for den vakre skapningen å for hver dag som går får man bare mer og mer kontakt.. Noen ganger er stemningen så magisk at det kribler fra topp til tå. Ja, jeg er så forelska at hjelp!
Dagene mine går i pupp, bleieskift og pupp å jeg har aldri før følt at dagene mine har vært så fullkomne noen gang. Jeg føler meg så tilpass i den nye hverdagen min å dagene mine er liksom 100% nå. Jeg har det bra å det har den lille også♥ minstemann sover en del enda selvom våken tiden stadig blir lengre. Gutten sover på natta og er alltid like blid når han våkner. Gud så heldig jeg er som har en så fornøyd liten gutt som spiser masse, sover godt og som bare vil kose og kose 🙂 (bank i bordet)! Er han fornøyd er jeg overlykkelig!♥
