Jeg hadde lagt planene.. Amming var og er en naturlig del av meg å når Mio Nathaniel kom til verden var det ikke snakk om å ikke amme! Jeg ville hvertfall prøve så godt jeg kunne, for mange er det kanskje ikke noen valgmulighet så om jeg klarte det var dette bare kjempe positivt og jeg skulle være stolt av det. Fra første stund ble Mio lagt til å han begynte så vidt det var å puppe, dette gikk seg så utrolig bra til så han lå ved puppen dag inn og dag ut og var kjempe fornøyd fra di første timene på sykehus. Vekten økte betraktelig og maten var alltid klar for han uansett hvor vi var.. For oss var ikke dette noe problem over hodet, vi fikk aldri noe problem med hverken melkeproduksjon, betennelse, sårhet eller en minste liten ting å Mio var egentlig strålende fornøyd hele tiden.. Det var helt supert å vi koste oss så utrolig masse! Etter hvert som han begynte med litt fast føde så fikk han alltid det først med litt melk oppi for så å die fra puppen etter å det fungerte så fint. Hadde vi ikke gjort det tror jeg ikke han hadde startet med noen form for fast føde i det hele tatt😅 i hvertfall så var ikke amming og den biten noe problem å derfor hadde jeg også en stor plan om å gjøre det samme med nummer to. Planen var lagt! Bin there done that, no problemo..
Saken er nå at jeg sliter litt med å se for meg at det blir full amming av minstemann. Jeg prøver å pumpe meg jevnlig for å få i gang melkeproduksjon å har gjort det fra dag en, men føler at det er en så utrolig lang vei. Når jeg sitter med Link i kenguru så har jeg bare lyst til å legge han til for å gi han puppen å komme meg hjem så fort som mulig for å starte det livet vi snart skal ha sammen. Jeg føler jeg er i ei slags boble, jeg føler meg tom når jeg ikke får vært med han 100% og lei meg når jeg tenker på at vi ikke fikk den samme starten som jeg fikk med Mio.. Jeg håper og tror med tiden at vi skal klare å få igjen tiden med amming og kos, jeg pumper og står i for å bli klar, men som sagt så føles det ut som en kjempe lang vei.. Jeg prøver å omstille tankene mine å prøver å tenke positivt hele tiden, vi skal klare dette, så med litt tid SKAL dette være mulig! Men det er ikke lett når man samtidig prøver å nyte tiden sammen med lille..♥vi må bare være sterke♥
