Dagen hvor alt bare var galt

I går hadde jeg helt ærlig en skikkelig dritt dag for å være helt ærlig.. Jeg var kjempe sliten og absolutt alt føltes så overveldende. Jeg gråt og styra og var helt kake mange ganger.. Jeg hadde mange timer kenguru tid minstemann, men føler samtidig ikke det er nok.. Jeg er samtidig redd for å gjøre noe galt når jeg løfter og tar på han ettersom han er så utrolig liten, redd for at det ene med det andre skal skje osv osv.. Hver gang jeg hører en lyd på skjermen eller hvis han blir litt urolig når han enten ligger i kenguru eller i kuvøse begynner jeg å stresse og tårene presser samtidig som jeg føler jeg klarer å holde roen ganske bra alikevel. Jeg vet at det å bli født er det tøffeste han har vært igjennom og at han tåler det og det, men Hærregud han er jo så liten.. Det er ikke bare bare å tenke at di tåler det ene og det andre når man aldri har vært borti dette før å det blir så kjært som det gjør. Det er så vanskelig.. 

 

Det er dette her, pluss at jeg savner Mio Nathaniel noe så inderlig! Han har ikke ligget på armen min på snart 6 netter nå å det føles helt ærlig ut som en evighet.. Jeg har aldri vært borte så lenge fra han, vi har vært sammen siden dag en å di eneste timene vi har vært borte fra hverandre er når han har vært i barnehagen di få timene på dagtid. That’s IT! Nå vet jeg jo absolutt at han har det bra, å vi “snakker” jo sammen på mobilen, pluss at han er i barnehagen hvor han trives så stort og gjør di tingene vi bruker å gjøre, men det blir jo absolutt ikke det samme når jeg ikke er der.. Samtidig har jo både han og familien min så godt av å være litt alene sammen med alle vi er glad i.. Han er en skikkelig tillitsfull og god gutt, så det er ikke noe problem, men savnet etter den lille store gutten min blir så innmari stor alikevel., Men, bare vi kommer hjem fra sykehuset blir det andre boller🙏🏻 jeg skal prøve å holde motet oppe, prøve så godt jeg kan å ikke gjøre dette til bare en klage side hvor jeg bretter ut bare “negativ energi”.. Det har vi jo nok av fra før, men samtidig er ikke livet bare en dans på roser som mange skal ha det til..🙈 eller?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg