Heei 🙂 Jah, nå sitter jeg å ser tilbake på tiden når jeg bodde på Lørenskog, og Oslo for det saks skyld. Alt var så mye lettere med tanke på jobb, det å stikke på butikken var ikke noe problem for det var butikk rundt hvert eneste hjørne. Jeg hadde muligheter hele tiden selvom jeg aldri dro det til nytte for meg selv. Nå som jeg bor oppi skogen her er det så fint lite liv at jeg begynne allerede bli smårar. I går satt jeg her i 8 timer uten hverken snus, røyk eller sjokolade å jeg holdt på bli gal. Bare sånne småting som ikke helt er til å være lykkelig av. Bilen hadde samboeren min så jeg kom meg ingen steder siden det er såpass langt fra alt som er.
Jeg begynner å kjenne på det at jeg kanskje ikke er helt klar for å bo så langt unna der det skjer. Det å flytte så langt unna alle er virkelig tøft, hadde jeg på en måte bodd 5 min unna familien min her så hadde det vært en ting, men når det også er såpass langt unna vet jeg ikke helt om det her er det riktige stedet for min del. Helt ærlig, jeg er 23 år å har det døds kjedelig!
Det som vil skje er vel det at jeg hjelper til å pusse opp her nå, for ting litt i orden så får jeg bare tenke igjennom dette en gang til når tiden er inne for det. Det går ikke an å ha det sånn som det her over en lengre periode uten at det skjer no. Det blir veldig ensomt så langt unna livet. Selvom jeg ikke var så veldig sosial når jeg bodde i Oslo heller, å har ikke akkurat vært det på noen år, så er jeg hvert fall ikke det her. Så noe må skje før eller siden! Ganske snart!!!! Som jeg har sagt tidligere så må jeg ta i et tak selv. Men hvordan???? Jeg er stuckt i ei boble liksom!!! Hvorfor skal livet være så utrolig vanskelig?
