Hallo! Det klør i fingrene etter å skrive, men synes det er så bortkastet å skrive om man ikke har noe å skrive om som har en betydning for meg eller andre. Pluss at jeg har styra med litt av hvert den siste uka. 

Jeg har vært så utrolig usosial den siste tiden å har følt meg veldig alene! Selvom jeg vet jeg har mange rundt meg har jeg bare vært super egoistisk å holdt meg for meg selv. Det har foregått så mye rundt meg di siste årene at jeg har helt glemt meg selv å hva jeg egentlig kan få til.. Mistet troen på at ting vil ordne seg å tiden bare har flydd av sted. Det føles faktisk ut som at to år har vært bortkastet av livet mitt. Ting som før har skjedd som jeg ikke har klart å bearbeide på en grei måte enda å ting som har gjort at jeg kun har sittet her fordi tankene har svirret rundt. Føler jeg lever i fortiden av meg selv, å nå tiden som ikke har vært noe bedre med tanke på at som har stått i veien.

Det finnes dager som er bedre enn andre, å dagene går opp og ned for di aller fleste. Det jeg helt har glemt av er at ting ikke vil fikse seg selv, det er det bare jeg som får gjort noe med! Om jeg må jobbe ræva av meg for å bearbeide ting som har skjedd må jeg jo bare gjøre det! Selvom det er veldig tøft når man har vært i kjelleren over en veldig lang periode, så er det bare en løsning å det er den.. Jeg sier ikke jeg er på god vei til å oppnå det jeg vil, men en ting er sikkert; skal jeg fortsette sånn som nå vil ingenting bli godt igjen.  

♥

Noen andre som føler det slik? ♥