Her kommer et av nyttårsforsettene mine. Et nyttårsforsett som jeg ALDRI hadde trodd i min villeste fantasi noen gang at skulle bli et av mine, men nå har jeg tenkt gjennom dette lenge å det er virkelig på tide.
Jeg tenkte bare jeg skulle starte å fortelle at jeg har vært i den situasjonen selv hvor jeg vært blod trengende. Jeg vet jeg ikke er den eneste å jeg vet hvor viktig det er å både gi blod, men også få blod når man trenger det. For snart fire år siden ble jeg langt inn på sykehus for en enkel behandling som ble litt mer kritisk enn som så, å enkelt ble det heller ikke når sant skal skrives! Etter massevis av blodtap og blod overalt ble jeg akutt send ned på operasjonsbordet å lagt inn på intensiv avdeling hvor jeg da ble liggende til ting hadde blitt bedre.
Når jeg våknet etter ei stund ble jeg selvsagt veldig redd. Jeg forsto jo ikke helt i det øyeblikket at det hadde gått så langt, men jeg vet at uten di tre eller fire posene med blod jeg fikk da hadde jeg antagelig vært død nå.. For å dra det helt på kanten til ekkelt men sant våknet jeg med kanyler i både hender og armer, med blodposer hengende over meg og en lik blek kropp. Jeg kjente så klart ikke igjen meg selv, skrøpelig og kald lå jeg med alt av utstyr fra topp til tå. Ja, det var så vidt jeg kunne bevege en finger med alt dette på og i kroppen min. (Hadde jeg ikke skjønt det før så skjønte jeg hvertfall nå hvor viktig blod er)!
Det er ikke før nå senere at jeg har fått vite at jeg har en “sjelden” blodtype. Eller, for faktisk tre uker siden fikk jeg vite at jeg har den blodtypen jeg har. Så klart er det viktig å gi blod uansett hvilken blodtype man har å når det kun er en liten % av befolkningen som har din blodtype kan det kanskje være greit å tenke litt ekstra over det. Ikke alle har det, å ikke alle kan gi akkurat DEG det blodet du trenger NÅR du trenger det. Dette må matche som dere vet!
Jeg er av blodtypen reshus negativ. Det er da av en litt mer sjelden blodtype enn andre og jeg har bestemt meg for å bli en blodgiver! Det er mitt nyttårsforsett. Når det er sagt skal jeg enda dra inn litt mer ekkel fakta,- dere skal da også vite at jeg har en forferdelig sprøyte angst og er av di som besvimer under en enkel blodprøve. Svettene renner og hver eneste muskel i kroppen strammer seg. Blodårene trekker seg sammen å det blir umulig å stikke riktig pga rullende blodårer. For meg holder med et lite stikk i fingeren å jeg er plutselig ikke helt til stedet. Det er sant å det er ille å det tar tid før jeg blir meg selv igjen etter bare det lille stikket til og med å angsten skal jeg love deg at er til stedet hele veien. Man skulle trodd at etter så mange runder som jeg har hatt på sykehus med prøver og stikking her og der skulle sannsynligheten for å være kurert vært der nå, men altså ikke! Det er nå sånn jeg er, å alle har vel sine ting å være redd å har mer respekt for en andre ting. Vi er så forskjellige, kan denne angsten være med på å redde noen liv så tenker jeg,- jaja, jeg bare MÅ prøve å ta meg sammen!
Det er synd det har gått så lang tid før jeg skulle begynne å tenke på det her på denne måten, at det egentlig er veldig enkelt, det å være litt gavmild bare, det å gi mitt eget blod til noen som trenger det..(så klart skulle jeg ønske at det var en annen måte å gi blod på, men akkurat det kommer jeg meg ikke unna).. synd det har gått så lang tid, men skrekken for akkurat dette med kanyle styr og blodårer osv har vel vært så stor at det går ikke an å beskrive! Jeg har mange tvangstanker om det ene og det andre når det gjelder dette å det er rett og slett helt forferdelig! Jeg er garantert ikke helt alene om denne angsten, men jeg er helt ille nær det kommer til dette.. Så med andre ord fra meg til deg,- klarer helt seriøst jeg dette her, da klarer du det å! Jeg har troa!
Altså, dette var da min fakta historie å tror no di fleste finner en eller annen god grunn for å bli blodgiver 🙂 man vet aldri NÅR man faktisk trenger hjelp selv!♥
